23.oktober er en av Ungarns tre nasjonaldager. Bortsett fra at det var merkbarmindre morgenrush, merket jeg ikke at det var noe spesielt, da jeg dro til tannlegen i morges. Det må i så måte være, at mange hadde tatt langhelg, for det var svært mange med bagasje på både trikken og metroen. Butikkene er stengt, men ikke tannlegen, hvor jeg bare skal ta en tannrens.Skal leite etter nasjonaldagsfeiring, når jeg er ferdig her.

Because og this National Day, My Hungarian Daisy is on the front page. She moved to Norway almost a year ago, and negler that I spent 3 danys with her, Tamas and friends in Budapest. IT was a great time with restaurant visitt and tips to the countrysideand a last check at the wet. Best wishes to all og you from Daisy and me.

Det blir ingen pet in cabin med tilbake til Norge denne gangen, bare en liten dachs til samlingen min. Og skulle jeg ramle over flere, er det stor fare for at de og får plass i kofferten.

Bonusstoff om dagens nasjonaldag hentet fra en artikkel i Wikipedia

Kan ikke klage på været så langt og opp mot 25 grader. Men i dag har det pøst ned, og da passet det godt at jeg hadde time på klinikken. Jeg har også fått klippet meg, og med de prisene som det opereres med her, hadde jeg gått mye hyppigere, enn hjemme.

Dagens turisstoff:

Dette er noe av det, som er VERDT Å FÅ MED SEG I BUDAPEST

SLOTTSHØYDEN Slott er ruinert tre ganger og reist igjen etter epokens arkitektoniske stil. Bygningene rommer Det Ungarske Nasjonale Galleriet, Det Historiske Museet i Budapest og Det Nasjonale Széchenyi Biblioteket

PARLAMENTET er med sine 691 rom, Ungarns største bygning. Den er 268m lang, og kuppelen er 96m høy. Arkitekten var Imre Steidl, og han var inspirert av Westminster Palace, da han tegnet Parlamentet. Byggearbeidet startet i 1884 og fullført i 1904. Parlamentet har rik utsmykning med gavler, spir og saler med kongestatuer dekorert med rent gull. Fra 2000 av kan publikum selandets kronregalier i Parlamentet: St. Stefans krone, spiret, rikseplet og sverdet fra renessansen.

HELTENES PLASS med Milleniumsmonumentet på sin 36m høye søyle. Mellom Kolonnadens søyler får de betydeligsteskikkelsene i ungarsk historie plass. Hjørne pilarene erutsmykt med symbolske statuegrupper (arbeid, velstand, kunnskap, ære og fred)

Det er lett å komme seg rundt til byens severdigheter. Metroen er førstevalget når jeg vil raskt frem, og kombinert med trikk, så kommer jeg meg raskt og greit frem.

Mens jeg bare er gjest på Fortuna, styrer Ulf skuten utmerket i nord. Dagens bildebidrag fra han er enmor og sønn tur med Atie og Girko.

Girko er blitt en skikkelig linselus.

Og mamma Atie behøver ikke å se langt etter hvor sønnen er blitt av. Det være seg en hver form for forflytning , så er han klar og midtpunktet. ( sett med egne dachseøyne )

Det skulle ikke forundre meg om Girko dukker opp igjen så når det kommer bilder igjen fra "gressenkemannen" i nord. Uansett om, hvis og når,  tusen takk så langt, Ulf!

og i dag var finværet tilbake, riktignok frost og kuldegrader, men det var bare forfriskende både for første, andre og tredje pulje, som besto av…...

Eira…….

og Aino.

Da gikk vi motsatt retning av Ulf, som også var ute med sin siste runde. Og mens han gikk oppover og inn i skogen, tok vi turen mot Tjeldsundet.

Tror ikke dagens turterreng har hatt så mye viltbesøk i det siste, men så likevel ikke ut å mangle på spennende lukter for tispene.

Utsikten er det heller ikke noe å utsette på her, men det er vel heller tilfeldigheter og nysgjerrighet, som får Eira til å skue over fjell og fjord.

Men hvem vet? Kanskje de er større naturelskere enn vi vet?

Vi hadde en fin og stille morgenrunde. Dachsene har fått sitt, frokost og tur.

Da er det Ulf og min sin tur, og vi kan innta en god og lang søndagsfrokost med verdens beste samvittighet.

ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN KVELD FRA TO,- OG FIRBEINTE I HYTTE OG HUS!

Ja, de får med seg mye, når, Ulf og Girko, en stor og en liten legger ut på tur. Og det vet de andre dachsene så altfor godt og var ikke fornøyd med egen situasjon. Alle hadde valget mellom å være ute eller inne. I tillegg var de bestukket med tyggebein. Har de sterkt mistenkt for å fortrenge, at de fortrengte, at de allerede hadde vært på tur. Nekter nemlig å godta, at dachsene er så glemsomme.

Girko var uten tvil den mest fornøyde av dachsene, der han la i vei, første biten i bånd, og deretter ligger hele store marken for små labber, som virkelig vet å få opp farten.

Gamle naust og bare et mellomstopp på vei ned til sjøen….

og verken glatte berg eller .....

eller våt og sleip tang, sinker Girko på vei ned mot stranden.

Der synes han det er topp med  myk og god sand. Det er ikke alltid Girko bryr seg om å grave så mye, selv om han synes at det er tøft når sandsprupen står høyt.

Men Girko lar aldri sjansen til å ta en skikkelig sprint bortover stranden. Og nå som vi stort sett har stranden for oss selv, er det bare Ulf sin innkalling som setter stopper for den morroa.

"Mye vil ha mer", men Girko er bare 14 uker, så enda må vi styre aktivtetsmengden for den lille karen.

Da var Aino, Atie og jeg tilbake. Ja, det var allerde i går, men så stilte vi oss så pent på vent og lot Girko få bloggen helt alene. Til gjengjeld får det bli en formiddagsblogg fra gårsdagens fotorunde.

Prøver å ta noen avstikkere fra kjente og opgååte stier, og det falt visst i smak hos Atie, som også tok seg tid å nye utsikten. (velger jeg i hvert fall å tro)

Men alt for lange pauser blir det ikke når søstrene kommer på sporet av noe. Selvfølgelig skjedde det akkurat i et skyggelagt terreng, og jeg hadde mer enn nok med å både å holde følge og holde meg på beina.

Heldigvis var vi raskt ute i solen igjen, men denne gangen var det ingen dachs som hadde tid å nyte utsikten midt i sporingen, mens jeg knipset i vei og håpte på det beste.

Hadde Atie fått det som hun ville, hadde vi avluttet runden med å hilse på så mange som mulig av de andre som var på søndagstur.

Da hadde vi blitt værende der ute til langt på kveld, og selv om det kan kanskje kan se slik ut på det siste bildet, skyldes det bare motlys.

Ingen tur utover holmene uten en liten svipp nedom fjæren, men etter det satte både jeg og ikke minst frosne fingre for en rask retur hjem.

Kan et blikk virkelig si mer enn 1000 ord?

Hver eneste dag sender vi ut blikk og ansiksutrykk vi kanskje ikke tenker så mye over. Andre kan oppfatte oss som sure, overlegen, glade osv uten at vi helt selv er klar over det. Noen ganger møter vi mennesker, som straks dømmes etter hvordan de så på oss, hvilket blikk vi fikk eller hvordan vi følte oss i nærvær av den personen... uten at personen kanskje er klar over det. Kanskje vi burde blitt flinkere, meg selv innkludert, å se hele mennesket før vi dømmer? ungå å trekke forhastede konkluksjoner og prøve å bli flinkere til å prate sammen, slik at ikke misforståelser blir til konflikter og uvennskap. Kanskje vi også bare må akseptere at ikke alle får med seg alt til enhver tid... det trenger ikke bety noe negativt.

Tror i hvert fall at det var egen oppfatning etter dagens skogstur i helt nytt terreng for Girko. Vi rakk akkurat en treningsøkt på blodspor i samme området med Frid, før bonden flyttet sauene sine dit, men nå er det tomt for sauer overalt, så nå står vi fritt til å velge tur,- og treningsterreng.

Egentlig skulle dette være Aino og Atie sin dag på bloggen, men nå får de og stå på vent til i morgen, for her står Girko klar til innsats.

Det gjelder å få full oversikt,….

før man kaster seg uti lek, morro og ikke minst snusing og sporing, og her skulle det være rikelig av lukter av både rev, elg og ikke minst utallige sauer.

Til å begynne med holdt Girko seg i nærheten av Ulf,….

trygt for den lille karen og ikke minst praktisk for Ulf, som fikk tatt noen fine bilder av Girko.

Og godt var det, for både motet og overmotet slo inn for fullt. Girko trodde nok han var kjempemodig og tøff, der han "forsvant" bak en knaus eller inn i et kratt. Ulf lot han leve i den troen, for han hadde full kotroll over hvor han befant seg. Kjempefornøyd med seg selv og full av inntrykk, tok Girko seg en skikkelig lur da han kom hjem.

….og i denne sammenheng betyr dette bytrening for Frid og Girko i strålende høstsol. Starten ble mer eller mindre gå-et-par-skritt, stoppe opp og de firbeinte som får mye oppmerksomhet, klapp og kos og vi som får spørsmål om både de to og dachserasene generelt.

Og enda så mange nye oppmerksomhet de to fikk, sto de løpet fullt ut og hadde sikkert gått noen ekstrarunder om så var.

Etter et besøk hos bokhandleren, var vi klar for en lengre runde i sentrum. Gjett om dachsene ble overveldet av de nye og spennende luktene,…..

Og høstløvet var minst like spennende her, føk så lett bortover astfalten, men helt umulig å grave skikkelig dypt, slik som på markene hjemme.

På vei bortover mot torget hadde Ulf allerede advart meg mot glassbiter på fortauet, så da tenkte jeg det var lurest at han satte seg med dachsene på benken utenfor kjøpesenteret, mens jeg stakk innom.

Var nesten glad butikken var utsolgt for det jeg skulle ha, for tror du ikke at det også var fullt av knust glass under benkene.

Bare å komme seg derifra og samtidig passe på at Frid og Girko verken trakket på glassbiter eller fikk i seg sigarettsneiper eller snusputer. Utrolig hva folk bare slipper rett ned.

Men vi gikk fra vondt til verre, i hvert fall når det gjaldt knust glass.

Vi reddet" oss med en runde utover kaiene,….

før vi satte kursen hjemover. Harstad Tidende er tipset om et grisete og lite innbydende sentrum. Om det hjelper er en annen sak. men ikke egnet sted for hunder så lenge det flyter med knust glass overalt.

Hej

Nu har hösten kommit med regn och rusk. Nova tycker inte om regn trots att hon har fått fina regn- och värmetäcken. Om det regnar redan på morgonen är det OK att gå ut i hagen och kissa om matte håller ett paraply så jag slipper bli våt. Sedan rusar jag in i huset och ruskar av mig och gör en lite glädjedans att det hela är över.

Sedan avvaktar vi tills det blir uppehåll och går längre promenad. Lite otäckt är det på kvällen när det är mörkt och löv som blåser omkring. Är det regniga dagar så sitter jag gärna och tittar ut på gatan om något händer, t ex en hund går förbi, annars är det mysigt att ligga i soffan.

Matte tränar att jag får gå utan koppel på en stor äng. Matte visslar och då ska jag titta och komma till henne. Gör man det får man godisbit. Det är så svårt att komma ihåg det när jag möter andra hundar eller barn men vi jobbar på det.

Hälsningar Karin & Nova

Har nok hatt altfor mange baller i luften samtidig de siste dagene. Etter at alt arbeid i huset og med hunder var unnagjort på fredag, gikk jeg i gang med bloggen mens jeg ventet på helgegjestene våre.

Forsidebildet var på plass,….

…og Girko lå på gulvet og ladet opp til lek og morro. Her skulle battermet virkelig være på topp, da brodereren kom. Planen var å få med et gjensynsbilde av brødrene, før jeg publiserte bloggen. Heldigvis ble jeg "stoppet" av Kristin. Jeg var vel den eneste som fortsatt opererte med 3.september på fredag.

Lørdagen var vi utstillingshallen allerede 06.30. Da var dachsene matet og luftet, mens gjestene måtte ordne seg selv med frokost. Ulf skulle være vakt, stille på kommisjonsmåling med Frid og senere stille henne i ringen.

Jeg var blitt anbefalt å stille grytidlig i kø for øyelysing av tre hunder, og dette måtte vel kalles det. Satt fortsatt i kø, da Ulf ringte om at Frid var målt ned til kanin. Øyelysingen gikk også som håpt og forventet.

Deretter var det Frid sin tur i ringen, og der må vi nok påta oss mest av skylden for resultatet. Dommeren likte henne meget godt, og det understrekes av den flotte kritikken Men vi har nok trent litt for ivrig på blodspor i det siste, så i ringen vekslet hun mellom å gå med snuten i bakken og valpete bevegelser, som det er veldig lenge siden vi har sett. Derfor ble det VG.

Men vi fortsetter med ringtrening samtidig som vi holder blodsportreningen ved like. Ser dårlig ut med å få dommer til bevegelig prøve på disse kanter i år. Frid er bare akkurat fylt 9mnd. og det kommer mange flere sjanser både i ringen og på spor.

Helgen sett under ett var flott. Ulf dro tidlig på vakt om søndagen også. Kristin, Jan-Erik og Gárgán dro hjem på formiddagen.

Litt senere kom Marianne og Trond Are fra kennel Halvmeteren på kaffebesøk. Og etter at utstillingen var ferdig i Harstad, dro Ulf tilbake dit og hentet Wera. Dermed ble det nok en hyggelig kveld med mye hundeprat. Likevel var vi fornuftige og tok en tidlig kveld, for Wera skulle dra med første fly i morges. Tusen takk for hyggelig samvær med hver og en av dere. Selv om vi ikke treffes så ofte, er det like trivelig hver gang.