 |
|
|
 |
|
Greit nok å planlegge en nydelig kveldstur nå som midnattsolen er her, men det betyr ikke nødvendigvis, at været spiller på lag. Derfor tok vi like godt turen utover på de ytterste
holmene på tidlig kveldstid Atie nøt å få være "enedachs"
og kunne velge avstikkerne helt på egenhånd. Hun for høyt og lavt med meg på velvillig
slep. Hadde nok vært lurere å gå med langline, men sånn er det å være etterpåklok. Vi avsluttet runden vår nede i fjæren. Da var vi begge kveldsultne og skyndte oss hjem. | |
| |
Bare vi starter tidlig nok om morgenen, så har
vi hele parkeringsplassen for oss selv til utstillingstrening. I dag skulle både Daisy og Frid til pers. Og siden Ulf vanligvis drar alene på utstilling, mens jeg er hjemme med resten av flokken, er det også han som tar mesteparten av treningen,
mens jeg står for fotografering og logistikk. Det vil stort sett si at tar imot den som er ferdig og klar med nestemann. For å slippe uventete og forstyrrende rykk under fotograferingen, fester jeg ganske enkelt kobbelet rundt ene ankelen min.
Veldig praktisk, men det blir litt spesiell gange, når jeg flytter meg rundt. Men hva gjør man ikke for å få tatt bilder fra flere vinkler. Early morning training for Daisy before the parking-area is filled up with cars. Daisy avsluttet økten sin på bordet Daisy at the end of her training Så var det Frid sin
tur. Hun hadde ventet utålmodig, men det tror jeg mest kom av godbitene som følger med treningene. Nå syntes hun tydeligvis at Daisy hadde fått sin del. Og tenk om hun spiste opp alt.
Frid was next. Doing well.
Men i dag gjaldt det nok heller de andre
besøkende på badestranden vår, enn Daisy og Frid. Der var skepsisen til vannet betydelig større enn nysgjerrigheten deres. Og med så mange små og store som ville hilse på, så var deres valg enkelt. Da ble det
sand og mye sand, men mesteparten av den kom i pelsen, fordi Daisy og Frid rullet seg rundt og på rygg, for å få mest mulig klapp og kos på hele kroppen. Heldigvis fikk de ristet av seg mesteparten av sanden, før vi fortsatte runden vår. Nå valgte jeg en runde , som vi vanligvis har for oss
selv, og i hvert fallnesten alene, selv på slike store utfartsdager, som i dag.
Naturen rundt oss er vakker og langt mer enkel å få brukbare bilder av,....... ...enn to små tisper, som bare må hoppe, sprette og leke litt, når jeg prøver å ta et pent oppstilt bilde. Dette var det beste vi klarte i dag,....... ...før vi avrundet både tur og fotografering.
og ikke tror jeg det går bedre, enten det brukes
kaffegrut. Likevel tar jeg sjansen på å fortelle at nå ser i hvert fall vi at Atie er drektig og allerede fått en liten voksende mage. Enda blir det en lang og spennende ventetid, før vi får vite hva denne kulen inneholder. Enn så lenge er Frid yngstemann i huset, vet det, nytter seg av det og nyter det fullt ut. Og hvem sier vel nei, når et slikt lite sjarmtroll byr opp til lek og morro. Fordi Harstad Hundeklubb også hadde utstillingstrening på programmet i går, fikk Frid og Daisy være med. Først var de med Ulf på blodsporkurs
og deretter på utstillingstreningen.
……var tittelen på den siste Nova-hilsenen. Valget av date var ikke vanskelig. Det ble selvfølgelig matfar Lars. Jeg tror ikke jeg overdriver, når
jeg påstår at Nova har det som en prinsesse, mange som er glad i henne og beriker dagene hennes på alle måter. Ikke ulikt mange av sine norske slektninger, liker Nova å bade. Hun er nysgjerrig på hva som befinner seg nede på bunnen, men vegrer seg for å stikke
hodet helt til bunns. Det er kanskje like bra. Ares har gitt meg mange støkk, når han kaster seg uti sjøen. Han tar ikke hensyn verken til temperatur i vannet, dypde eller avstand til land, der han svømmer avgårde. Så
langt har min redsel vært ubegrunnet, men etter hvert håper jeg at vår badeglade pensjonist holder seg unna de verste badestuntene sine. Nok en gang, tusen takk for koselige bilder Karin. Så koselig å få følge med Nova. Det gjelder selvfølgelig alle de små Varriene. Tusen
takk til hver og en. BONUSSTOFF MED TILKNYTNING TIL DAGENS BLOGG, RIKTIG NOSTALGISK I DAG. Refr.:Jeg sykler med deg på livets landevei og lykkelig er jeg
når
du vil bli med meg. En herlig morsjon d’er sikkert sunt for oss, vi triller og triller til det går rundt for oss. Og klokka på sykk’len følger glad vår sang som akkompagnement,
som bryllupsklokkeklang.Og er du glad i meg så si’r jeg ikke nei, så sykler vi sammen på livets landevei. Trille på hjul for å finne et skjul hvor vi to i fred og ro kan bli helt inkognito. Det er vel herlig, det tilstår
jeg ærlig. Fra hverdag og fornuft ut i sol og sommerduft.
Det gjelder å nytte seg av finværet, og
med fritt leide ut på terrassen, kan småttingene fritt velge hvor de vil være. Det vet de å benytte seg av "Pene og oppstilte bilder" blir gjerne tatt mellom slagene, for når småttingene setter full fart på lek og morro, er det ikke så godt å få
knipset av i rett tid. Ikke det, de er noen solbedere og helst i våre
møbler. Vi synes de er ganske så behagelige å sitte i, mens dachsene foretrekker å legge ned ryggputen, før de virkelig troner på toppen. At vi blir stående og lure på hvor vi skal sitte, ser ikke ut å
bekymre de i det hele tatt. Akkurat nå er tunnelen populær. Ellers
er både tomme brusflasker og klomsterpotter langt mer spennende enn pedagogiske hundeleker. De får stort sett ligge like myei fred som hundesengene. I dag hadde hadde de også selskap av vår "spanske dachs", populært kalt problemdachsen. Det skyldes ikke selve dachsen, for den lå pent og pyntelig
på bunnen av vesken min. Utenom 2 seranoskinker, fotoutstyr og vanlig innhold i en dameveske, så var det en helt " vanlig veske" Det eneste jeg fryktet var alle kiloene med seranoskinke, mens sikkerhetsfolkene bare fokuserte på dachsen og
hva som kunne skjule seg inni. Vesken ble tømt, dachsen frifunnet og jeg fikk utrolig nok alt tilbake i vesken. Ikke spør om stressnivået mitt, tror jeg hadde sprengt all måling.
Nå er det lek, morro og full fart igjen på
Leah,….. som er tilbake til sitt gamle jeg. Det hele startet med en helt vanlig løpetid,... etterfulgt av falsk drektighet. Da fikk Leah det travelt med å samle
bamser,….. og små dvergdachser kan jo bli trøtt
av mindre.
Kveldsoppdatering
Fineste Leah, nynappet og klar for sommervarme.
Det må nødvendigvis bli en del gjentagelser, både når det gjelder turer og fotomotiv. Noen dager har
det også sine fordeler, slik som i dag. Har holdt på og pakket nede vinterklær og optimistisk funnet frem sommergarderoben. Her er det snarere snakk om kryp-inn, enn walk-in garderobe, så selv om seansen der sikkert er
et syn verdt, kommer det ikke på tale å dele den med andre. Men Aino og Atie er stort sett alltid fotogene, selv om vi begynte litt trått på bloggen fra......
Idag tenkte jeg å dele noen av de siste tilskuddene
i dachsesamlingen min. På forsidebildet er en "moderne"dachs laget av Jonathan Adler. De neste bildene viser dachser av eldre dato. Begge saltskålene og skjeene er av sølv, og jeg har kjøpt alt på auksjon. Dachshundringen er også i sølv,... …mens bake/ geleformen er i silikon. Gjenstår å teste den ut. Da kan det vel også bli bruk for denne dachsemuggen . Denne lille dachseboken med koselige illustrasjoner er også signert av forfatteren. Dette bokmerket er laget av en dame i Skotland Denne dachsen som skal hindre ledningsrot på mobilen, kommer fra Australia. Dachsesjalene kommer fra litt rundt omkring.
|
|
|
|
|
|