Det er ikke godt å skille mellom mat og hvile hos valpene. Mamma Atie har rikelig med melk, og alle som en vet å forsyne seg både mye og ofte. Rett som det er sovner de med puppen i munn, tar seg en høneblund eller det som lengre er, før de går rett over i suging igjen. Innimellom er Atie der med vask, pusk og kosing med de små. Da kan det komme små "irriterte" lyder fra de små, for Atie går grundig til verks. 

I dag velger jeg å la dagens bilder spille hovedrollen, og akkurat like om hverandre, som dagen til valpene har vært med mat, kos og soving, er bildeserien også.

Og så avsluttet jeg med noen litt spesielle liggestillinger, som ikke synes å påvirke søvnen, for  her tok valpen seg en skikkelig "langsøvn" uten i det hele tatt å flytte på seg.

Snart kan vi se tilbake på den første dagen i valpenes liv, og den har forløpt like fint og knirkefritt, som nattens fødsel. Atie kan sakene sine og skikkelig nyter å være sammen med sine små. De eneste lydene som høres fra valpekassen, er lettere misnøye hvis en av de små  ikke rekker fram til mammas pupp så fort som ønsket. Da er Atie raskt ute med et lite puff i riktig retning. Og etter måltidet blir de vasket og pusset på etter alle kunstens regler.

Det gir også rom for litt "spredning" av de små, og i et slikt øyeblikk fikk Ulf tatt et "helfigurbilde" av ene tispen. Ikke lenge etter fikk den lille selskap av neste nyvaskete søster. Da gjensto bare en siste rundvask, før alle tre var samlet igjen rundt melkebaren. Atie er fornøyd, valpene er fornøyd, og vi er fornøyd. Hva mer kan man da ønske seg på valpenes første dag? 

Ved frokostbordet snakket Ulf og jeg om at i dag var det akkurat et år siden jeg dro med Celeste Luna og Caïssa til de nye eierne. Senere på dagen minnet Lunas eier, Elin, meg på det samme. Derfor tar jeg med litt arkivstoff om disse to. Selve reisen og møtet med de nye familiene er på bloggen fra 30/12- 2011

Atie fødte i natt 3 velskapte, fine og mørke tisper. Alt vel med alle fire. Atie er i full gang med morsrollen, valpene veksler mellom patting og soving. Og i valpekassen er det ro og harmoni. 

Hei, og vel overstått jul!
 
Håper maten var god og pakkene fine! Her ble julen feiret med god mat (pinnekjøtt), snille barn og flotte gaver. Jeg var veldig heldig synes jeg, og fikk noe som jeg hadde ønsket meg lenge: et skikkelig kamera.
 
Og nå når roen har senket seg kan jeg kose meg og eksperimentere med min nye leke, med Ante som et mer eller mindre villig "offer" for å teste ut innstillingene som "portret" og "sport". Dette resulterte i endel morsomme bilder av type "skyggespøkelse" som jeg ikke skal sende med, men også endel artige bilder som jeg er mer fornøyd med. 
 
Ønsker dere en riktig fin romjulstid!
Klem fra Ante og de 2-beinte.

...får jeg begynne med dagens post. Det tok tid før jeg bestilte det, og enda lengre ventetid før jeg fikk det. Nå er det lagt trygt tilbake i konvolutten, i påvente av at jeg skal kjøpe ramme. Selv om det enda ikke er forskjell på gårs,- og dagens temperatur på Atie, holder vi henne under oppsyn døgnet rundt. Hun var så "lur" sist gang. Helt uten forvarsel gikk hun fra frokost og morgenrunde til at fødselen var i full gang, da Ulf og jeg satte oss til frokostbordet. 

....for i kveld bevilget jeg meg en dusj, god mat og en frikveld

Det gjør godt med en pause i innspurten, så etter "å få kledd på", satt på halsbåndene og fått med oss kamera og skiteposer, var vi klar for en runde . Egentlig hadde jeg bare tenkt å gå oppover og rundt idrettsbanen, men valgte også å ta en tur nedom sjøen, da jeg så den fine solnedgangen. Det var ikke Aino og Atie imot, men på tross av den nydelige solnedgangen, angret jeg nesten selv. Jeg vet ikke hvor mange store hunder som hadde vært der før oss, men eierne har enten glemt poser eller bare latt være å bruke de. Jeg har i hvert fall aldri sett så mye skit som i dag. Det er så sløvt og dårlig gjort, og det finnes ingen unskylndning for sånt griseri.

All snøen er vekke, men vi har kuldegrader igjen, så det var faktisk et tynt islag i badeviken og frosne bekkefar. Det siste fanget Aties interesse, men jeg tok nå mest med bildet, for å vise hvor dryg hun er blitt. Heldigvis har jeg sydd borrelås på dekkenet, så det er lett å regulere.

Før vi forlot Viken klarte jeg å få tatt et bilde av søstrene sammen. 

Dette var synet var vel verdt turen, og på veien hjem bestemte jeg meg for at i dag måtte denne sangen med på bloggen

LONG DECEMBER NIGHTS.

http://youtu.be/IMuCYqlcu54  

Drektige Atie mangler verken omsorg, nærhet eller nærkontakt med de andre dachsene, og i dag tok også Fargo sin del av "jobben". De lå så fint sammen foran ovnen. Uvisst av hvilken grunn lå den nye sengen til Atie bare til pynt ved siden av de, men det så ikke ut som om noen av de led pga hardt underlag. Det blir spennende å se hvilken dachs som følger opp runden i morgen. Jeg er heldigvis på slutten av min, og derfor kommer det bare en miniutgave her i dag. Etter å ha pusset og vasket alt sølvtøy, må det tørkes, og det venter så snart jeg har lagt ut.....

Etter frokost og morgenlufting valgte Svea å holde Atie med selskap og la seg godt til rette og inntil "valpemagen" hennes. Begge to falt rakt i søvn, og hvis Atie drømte om valpene sine som kommer rundt om årsskiftet, drømmer kanskje Svea om at hun kanskje får være reservemamma for det samme kullet. For er det valper i huset, er Svea den første som melder seg til å hjelpe til med de små.

Da var Maria ivrig med fotoapparatet. Stor takk til henne for alle de fine bildene. Og takket være disse, ble det blogg, for i dag skar det seg virkelig for meg. Ulf og jeg fikk mye unna, da vi kjørte rundt i Åsane, men så hadde ingen av apotekene en av både Ulfs og mine medisiner. For å slippe å vente på at disse ble bestilt inn, tok jeg bussen inn til byen, hvor de hadde begge deler på lager. Samtidig skulle jeg hente et sett med valpehalsbånd og sende noe på posten. Der klarte jeg å legge igjen nettet mitt med medisinene og oppdaget det ikke før jeg var nesten hjemme. Det var bare å vende nesen mot byen igjen og satse på at nettet virkelig var gjenglemt på posten. Jeg snek meg forbi køen og bort til luken, da jeg så mitt orange nett. Lettet, men trøtt tok jeg på nytt veien hjemover igjen. 

Gjett om jeg ble ekstra glad, da jeg oppdaget mailen fra Maria. Du reddet dagen min! 

Atie vet å nyte ventetiden, og selv om temperaturen har steget til vel 7 plussgrader, er det alltid komfortabelt å krype godt under et fleecepledd. 

Og mens Ulf og jeg nøt deilig pinnekjøtt til middag, slo resten av dachsene følge med Atie og tok seg en liten førmiddagslur. Ares valgte som vanlig min stol.

Aino "holdt" Ulf sin stol varm, og ellers fylte dachsene flere møbler enn hundesenger. Selv den nyinnkjøpte sengen til Atie sto tom. De har nå valgt det selv, og vi skal alltid knipe oss en liten plass ved siden av en eller flere dachser.

Deica er så heldig at Maria, datter i familien, er elev ved Stend videregående skole. Her er mange utdanningsmuligheter innen naturbruk, smådyr og både hest og hund. Det passer Maria godt, for hund driver med kaniner i tillegg til hund. Hver fredag får de ta med egne hunder på skolen, og dette var Deica sin debut. 

Siden jeg ikke vet så mye om opplegget utenom at skolen driver sin egen kennel, linker jeg heller videre.  http://stj.hfk.no/templates/SchoolSubsite.aspx?id=35138

Der fikk Deica blant annet møte denne "store" cocker spanielen. Javisst er den stor for henne, ,når det største hun hittil har møtt, er dachshund standard størrelse.

Men Deica er ikke så lett å vippe av pinnen. Hun gikk bort hilste og ble tatt imot på aller beste måte. Ingen sak å være liten dachsevalp med sånne greie hunder.

Luna har hatt litt vondt i magen, men nå håper vi at det er over og at du er frisk og rask igjen.

Tusen takk for hilsen og bilde!

( hvis vi ser bort fra at begge er tatt inn, for ikke å knuses i de sterke vindkastene)

( Kjøpt på husflidsmesse for mange år siden. Nydelig arbeid, Til og med vottene er håndsydd og med brodert pynt)

Da var som sagt det meste på plass, men da var det tid for hunder igjen og helt nytteløst å ta bilder, for mørkt å gå ut uten refleks, og jeg tar bare fiaskorefleksbilder. Så eneste dachseinnslag i dag blir....

Santa Lucia

Svart senker natten seg,

i stall og stue

Solen har gått sin vei,

skyggene truer

Inn i vårt mørke hus,

stiger med tente lys

Santa Lucia,

Santa Lucia

Natten er mørk og stum,

med ett det suser

I alle tyste rom,

som vinger bruser

Se, på vår terskel står,

hvitkledd med lys i hår

Santa Lucia,

Santa Lucia

Mørket skal flykte snart,

fra fjordens daler

Slik hun et underfullt,

ord til oss taler

Dagen skal atter ny,

stige av røde sky

Santa Lucia,

Santa Lucia

I DAG ER ULF PÅ LUTEFISKMIDDAG HOS JAN-HELGE OG INGER , OG DA PASSER DET MED DET ÅRVISSE GJENSYNET MED AMI OG "LUTEFISKTESTEN.

Klasseforstander Ruth Ramsli.

1. rekke fra venstre :Eli Thorn, Sissel Wejset Larsen, Marit Larsen,
Vigdis Mathisen, Inger Risting, Vibeke Sævold, Bente Erland, Erna
Solstrand.

2 rekke fra venstre : Tore Tøssebro, Terje Johnsen, Berit Zeil, Vigdis
Mauland, Sigrun Kjærland, Ivar Hansen, Henry Wathle, Terje Børmo.

3. rekke fra venstre: Ketil Egge, Gunnar Vange, Geir Berg, Bernt Jensen,
Petter Fredriksen, Helge Revheim, Odd Egil Nordanger, Knut Larsen

Håper jeg har husket alle navn og at de er riktig skrevet. Dette er
navnene fra 1957.

Det mangler ikke på hundesenger her i huset. Likevel har jeg vært og kjøpt enda en ny i dag. Da Deica flyttet, pakket jeg vekk alt valpeutstyret, deriblant tre hundesenger. Intensjonen var å ta bort mest mulig "med valpelukt." Først og fremst var det av hensyn til Aino. Men da den ene av de to tispene med innbildt svangerskap, tok med seg en "dokjernerull-valp" i sin seng, ble jeg enda mer sikker i min sak. Atie måtte få en ny seng, helt fri for valpelukt, mens de to "verpesyke" tispene er blitt satt på diett og mer mosjon. Så håper jeg at det bare blir med dette.

Men det ble Astra som innviet den nye sengen. Atie syntes tydeligvis at hun hadde det så bra der hun lå på badegulvet sammen med Aino og Cerinne. Og mens Cerinne blir bestemor igjen, kan Astra se frem mot nye "oldebarn" i Varris E-kull. 

Det fikk meg til å finne frem et bilde av Astra sitt E-kull, en flott og dyktig gjeng både i skogen, på prøver og i utstillingsringen. Det samme gjelder avkommet deres, og akkurat nå har Estelle valper. En stor hilsen til alle sammen, både de som bor her i Norge og de to i Sverige.

Og mens dachsene først holdt på med å låne hverandres liggeplass, valgte Ares min stol. Der liker han seg best og helst at vi deler den og at han får sitte i armkroken. Da koser Ares seg. (og jeg også)

Formen er på topp, og det er matlysten også. Hun er like optimistisk hver gang det serveres mat og håper at de andre dachsene vil dele med henne. Dessverre for Atie er det helt hypotetisk. I dag er det 40.dag fra første parring, og det blir spennende om hun går tiden ut eller valpene kommer før tiden, slik som sist.

Ville ikke "ta helg med et skittent hus. Derfor har dagen gått med til rengjøring. Nå skulle alt være på stell, inklusiv hundenes bur. I denne kuldeperioden har alle hundene ekstra pledd inni burene sine. Jeg vet ikke om det ver nødvendig, for de har det godt og varmt på rommet sitt. Selv er jeg en riktig frysepinn og tar også utgangspunkt i dette når jeg "kler på" andre. 

Hei,

Vi har fått oppleve at det å ha en dachs i hus fører til mye latter og underholdning. Ante er en smart gutt som lærer raskt og han har de morsomste og rareste "uvaner". Gir vi for eksempel Ante et griseøre, mener han det er best at den får "modne" litt. Og til det trengs det et perfekt gjemmested. Helst bak sofaputene eller et annet sted som kan graves i. Han bruker god tid på å finne rett sted, graver og dytter over tepper og puter med nesen sin, og til slutt er "skatten" begravet. Det har skjedd flere ganger at disse skattene blir gjenfunnet under vasking eller kaffebesøk. Jeg sender med et bilde fra Ante under kveldens gjemmeøkt. 

Må også igjen takke deg for at du leverte gårsdagens rømling trygt tilbake til oss. Og vi som trodde lille luringer lå trygt oppe hos Bjørn Einar og sov!

God helg!
Klem fra Ante og de 2-beinte :)

Deica har flyttet, og jeg ønsker hele familien lykke til med det nye familiemedlemmet.

Å si farvel 
Er ikke en smerte 
Med mindre du aldri kommer 
Å si hei igjen 

Jon Bratton 2004

Jeg tenkte at da måtte jeg benytte sjansen å ta julebilde av henne. To nisser ble hentet ned fra loftet og ellers lagt til rette for "det blinkskuddet" Det ble en hel seriefiasko. Deica ville ikke posere pent, og jeg var livende redd at hun skulle falle ned fra stolen. Og alle mine gode ideer falt feil ut. 

 For å vise hva vi prøvde på, tar jeg med fjorårets nissefotografering.

Deica er ikke vanskelig å be, når det er "utetid" Og selv om det er både surt, kaldt og frossent underlag, synes ikke dette å være noe hinder for aktivitet. Med jevne mellomrom er hun borte til hundegårdsgjerdet. Der stikker hun snuten sin inn i nettingen, og da er alltid en eller annen av dachsene borte og gir henne en snutekos.

Så tar hun seg nok en runde eller to, helt til jeg setter en stopper for det hele. Og selv om hun ikke kjenner det selv da, liker hun å ha det varmt på dachsevis. I dag var hun reneste prinsessen på erten. Først hadde hun den myke hundesengen sin, dobbel dyne og et stort og godt fleecepledd. Alt dette hadde jeg lagt på plass. Resten ordnet Deica selv. Hun dro ned leketeppet og Aino sitt teppe, som hang på valpegården. Midt inni denne "kleshaugen" la Deica seg til å sove, og siden ikke så mye som en liten labb vistes, så jeg ingen vits i å ta noe bilde.

....og bare la nissen bli værende på loftet.

Kl 10.00 var vi klar på Frekhaug Dyreklinikk http://www.frekhaugdyreklinikk.no/med Deica. For henne sto full helsesjekk, vaksinering og ID-merking på programmet. 

Og da det var over, og hun også hadde fått både klapp og kos av veterinær Erik, fikk Deica sin helseattest uten anmerking og vaksinasjonskort. Id-merkingen ble registrert direkte på nett hos NKK. 

Det følger alltid litt spenning med valpenes første veterinærbesøk og skikkelig godt når det er overstått med et ønsket og forventet utfall. 

Aino og Atie fikk begge sin årlige helsesjekk, før de ble vaksinert. Og mens Aino forhåpentligvis ikke trenger noe veterinærbesøk før neste år, kommer nok Atie til å følge med når hennes valper skal sjekkes hos Erik. Og hvis alt går som forventet, blir det valper ved årsskiftet med veterinærbesøk ved 7 ukers-alder. 

Mens resten av familien var og besøkte Deica i går, var Maria i Sandnes og konkurerte med noen av kaninene sine. Det gikk kjempeflott, så gratulerer så mye. 

I dag var det Maria sin tur, og det er vel ingen overdrivelse å si at det var kjærlighet ved første blikk og ønske om at Deicas siste uke hos oss, skal gå ekstra fort. Det kan jeg ikke gjøre så mye med, men resten er i rute. I morgen skal hun til veterinæren for helsesjekk, vaksinasjon og id-merking.

Her hjemme blir det en siste runde med kloklipp og ormekur. Aino får "ligge inn" teppet Deica skal ha med seg, og mappen med papirer og attester skal også gjøres ferdig. 

Og heldigvis kan jeg si akkurat som Maria, da hun gikk: På snarlig gjensyn! Deica flytter nemlig ikke så langt. Det skal bli kjekt å følge henne, og jeg ønsker hele familien lykke til med det nye familiemedlemmet.

Og tusen takk for det fine skiltet. Det er kommet på veggen.