BLOGG

En god ting kan ikke gjøres for ofte, så takk igjen til alle valpekjøperne mine, som er er så flink å sende bilder og dele, ikkebare med oss, men med alle dere som er innom på siden. I dag er det Kristin, matmor til Gárgán og Bijou, som er bidragsyter

Bijou har vært enehund og husets dronning i så mange år, at det ble litt av en overgang å få valp i huset.Den første tiden håpte hun nok mest at Gárgán var på besøk, ....

men etter hvert ble han ikke bare akseptert. Gjensynsgleden , når han kom hjem etter endt "arbeidsdag" på Kristins jobb, var både stor og hjertelig. Bijou delte også både seng og leker med lillebroren.

Gárgán hadde det så fint hele tiden og verken så eller hadde problemer med å være nykomling. 

Bijou og Gárgán lever livets glade dager både i Tromsø og på Finnjordet og alltid sammen med Kristin og Jan Erik.

Hva mer kan en liten (og en større dachs) ønske seg.

Jeg føler meg også heldig. Nå gleder jeg meg til å være bestemor i en uke. Både lekser og prøveforberedelser til morgendagen er unnagjort. Og Stella har holdt oppvisning i sin nye turndrakt og svingt i vei med vimpelen. 

Og med den nye koften og høye "damestøvletter" i tillegg til turndrakten, ble det en flott avslutning på oppvisningen for Stella 5år.

 

 

Av de mange lekebildene, falt valget på denne bloggen fra vinteren 2013 med CERINNE

 

VIL DU LEKE MED MEG BESTEMOR?

CERINNE VAR STRAKS MED PÅ NOTENE

 

OG LEKEN KOM I GANG IGJEN

MED HOPP OG SPRETT, SÅ ØRENE FLAGRET

OG OVER PÅ RYGG DA EIRA BLE VEL OVERMODIG

Eira er det første barnebarnet hennes, som blir boende hos oss. Og selv om det er ingenting som tyder på at hun vil slutte å leke med Aino og Atie, var det minst like kjekt å få ha Eira helt for seg selv og løpe og leke med henne.

Jeg hadde vært så opptatt med å følge med og kose meg over disse to, at jeg rent glemte at jeg egentlig var både vel fornøyd og kald nok. 

Men det var tydeligvis ikke de to andre. Cerinne fikk plutselig "akutt hørselsvikt",

mens Eira la seg ned og lot som om hun var både døv og usynlig. Og da jeg prøvde å ta henne, var hun rask å stikke av. Hun var tydeligvis oppladet og klar for enda mer lek.

Jeg ville inn, så jeg brukte mitt skitne triks: Mamma har noe til alle sammen. Da "fikk" Cerinne hørselen tilbake, og siden det ikke er noe i veien med hørselen til de andre dachsene heller, sto det oppmarsjert et fin rekke av firbeinte, som ventet på sin godbit, da vi kom inn.

 

Atie har gått i god skole og har fulgt i både mors og mormors fotspor når det gjelder egne valper. Og det gjelder ikke bare selve tiden i valpegården med de små. Vi har alltid har hatt flere generasjoner boend. De yngste har ikke bare lært av formødrene sine, men også vært vant til å bli lekt med til langt opp i voksen alder. Slik er Atie og, og i dag ble det lystig lek med Eira og Girko, før Frid overtok for tante Atie, da fotoseansen begynte.

Vi har både store marker, skog og fjære i umiddelbar nærhet, så det blir et variert terreng for de små. Viltrikt er det også, så snusing/sporing hører alltid med, uansett om de går i bånd eller løper fritt.

Dachsene passer også på å få farten opp og langet skikkelig ut når plassen tillater det.

Da er ingenting gøyere enn å få løpe om kapp og vekselvis jage og bli jaget.

Girko er heller ikke redd for å kaste seg med, men noen ganger trenger han en liten pause eller bare ønsker å være tilskuer. Kanskje er det noe lurt å lære av triks og smarte finter også? Tidlig krøkes,….Det kommer ikke til å gå lang tid, før han tar de andre igjen.

Og når søster og kusine er opptatt med sitt, tar han like godt en avstikker ned til fjæren.

Da valgte også Frid en liten tur på egenhånd, men hun ville til skogs,….

mens Eira rett og slett la seg ende ned og ventet, men hvor lenge? Ikke godt å si. Men det jeg kan love er å komme tilbake med skikkelig lekebilder, enten av mamma Atie eller bestemor Cerinne.

Resten av avslapningen tok Eira på mitt fang. "Det er ikke fullt, før det renner over"

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro
da stenger jeg for stall og for låve
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo
da går vel også du til din kove
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter da lenges jeg så.
Da har jeg ikke sinne til å sove.

Noen ganger strekker bare ikke tiden til. Mye av dagen har gått med til planlegging av neste år. For Aino er alle planer lagt og avtaler gjort. Hun skal parres på kommende løpetid. I "nøden" blir det et gjensyn en tidligere blogg om Aino. Nova og Frid, døtrene fra forrige kullet hennes, er stadig i rampelyset, men i kveld er det Aino som gjelder.

 

I DAG BLIR DET FØRST EN TITT PÅ GAMLE VINTERBILDER AV AINO. ATIE ER OGSÅ MED PÅ NOEN FÅ.

OG MENS VI ALLEREDE ER I SIGET

 

 
 
 

                          Scener fra et valpeliv

 
I dag har jeg funnet frem bilder fra små og store hendelser i lille Ainos liv. Av og til synes jeg det er koselig å ta frem gamle bilder og "oppleve" det jeg ser, på nytt. Håper at disse gamle bildene kan glede flere 
 
Dagens fotomodell er Varris Aino født 23. juni 2009.
 
 

                           13/7-2009 Første måltid med fast føde.

 
 
 
Det slår aldri feil. Indrefilét går ned på høykant.
 
 

                           10/8-2009 Lek og morro i hagen.

 
 
 
Aino nyter friheten utenfor valpegården.
 
 

                            10/9-2009 På tur i Viken.

 
 
 
Nå behersker Aino også tterreng.
 
 

                       12/10-2009 Utstillingstrening

 
 
 
Aino har vært på flere treninger, og nå står trening på bordet for tur.
 
 

                            6/11-2009 Bytur

 
 
 
Begynner å bli dreven både på bussturen inn til sentrum og å oppføre meg i byen.
 
 

                           16/12-2009 Litt uskikkelig og

 
 
 
Jeg har ikke lov å gå på bordet, men det er jo lov å prøve seg.
 
 
 
 
 
 

24.mars 2010 BLITT JUNIOR OG PÅ VEI TIL RINGTRENING 

 
 
 
På vei til ringtrening
 
 
 
 
 

11/4-2010 STOR PIKE, MEN FORTSATT HJERTEKNUSER

 

                   

 
Hjerteknuseren og linselusen Aino.
 
 
 
 

23/6-2010 BURSDAG

 

 
 Aino i full fart på bursdagen sin.
 
 
 
 
 

27/6-2010 RINGEN ER SLUTTET

 

 

 
Aino, rolig og fin, sammen med sin oldemor, Katha.
Dette er siste bildet av Aino og Katha, som gikk bort 2 dager senere. Nå er Aino en av de, som skal bringe slekten og de gode egenskapene etter Katha videre. Det gleder vi oss til.

 

 

Da blir det søsken til disse to, som har:

EN VENNSKAPELIG KAMP OM ET TAU

Og det er jo det som er gøy,. Her er så mange tau, at der er hver sitt til både de og de andre dachsene og. Ares  har lagret tau overalt, slik at han alltid har et tilgjengelig. Han tar glad og fornøyd imot alt og alle, og  alltid med et tau eller gummihjerte i munnen. Det er nok at vi kommer inn  fra et annet rom. Velkomsten er like hjertelig og har bare økt med årene. Ares er en så visst en ungdommelig pensjonist.

Men Frid og Feliz Nova bryr seg ikke om å plukke opp av Ares sitt rikholdigE utvalg. De velger heller å kjempe om det samme tauet.

 Og da begge hadde fått et skikkelig godt tak, fant de like godt ut at det var dachs for både en og flere æresrunder rundt i stuen med "byttet" sitt. Ja, både kjøkken og gang fikk også besøk, men der var det ingen beundrere, så da valgte de heller å komme tilbake og showe for Ulf og meg.

De to er så lett å sjarmere, at vi kan ta en runde til. Og er vi ekstra heldige glemmer, de hele valpegården, i hvert fall lenge nok til at vi er fornøyd  og trenger en liten høneblund.

 

 
 
  
 
 
 

​

Er ikke så sikker på at det var bytur dachsene så for seg, da de som ble "hjemmesittere" så langt etter Frid og Girko som var yr og turklar.

Uansett hvor triste, leie og urettferdig behandlet, som de følte seg der og da, hadde de ingen ting å beklage seg over. Alle hadde allerede vært på tur, og byturen var mest for sosialisering av de to yngste.

Havnebygget blir lagt merke til og regnes som en av byens vakreste bygninger.Det stod ferdig i 1914, men brant ned allerede i 1918. Fasaden ble berget fra flammene, og i 1920 var bygget gjenreist. - Siden starten av, har dette vært et bygg for sjøfarten. Nå står bygget ferdigstilt, etter renoveringen i 2009-2010. Utvendig er vinduer, farger og ornamenter bevart etter den opprinnelige stilen, men innvendig har Havnebygget fått ny drakt.

Vi fikk bare akkurat parkert, før vanket det godord og klapp på Frid og Girko fra ukjente. Og slik fortsatte det også på hele runden vår.

I tillegg var det så mange nye og gode lukter, og alt måtte undersøkes nøye.

Både dachsene og vi satte pris på at folk stoppet og hilste på. Ikke uventet trodde alle at Frid var valp, men det er ikke rart. Det er så få dachser i Harstad, at vi vet om alle. Dverg og ikke minst kanindachs er ukjent her.

Det tar ikke så lang tid å gå gjennom sentum i Harstad, og vi tok hele runden og noen avstikkere i tillegg. 

Før vi gikk tilbake til bilen, avsluttet vi byturen med en tur til Generalhagen, byens park i sentrum.

Generalhagen er en bypark i Harstad. Parken ligger ved siden av Storgata, og dekker to kvartaler mellom Hans Egdes gate og Storgata. Parken dekker 6,2 dekar. Parkanlegget ligger i en svak skråning som er hevet fra bakken og adskilt fra veien med støyvoller. I Generalhagen finnes også en musikkpaviljong. Generalhagen var opprinnelig den private hagen til generalen, derifra navnet, og ble bygget av forsvaret for kommandøren av 6. divisjon. Generalboligen brant ned i 1941, og etter 2. verdenskrig ble hagen tatt i bruk som offentlig parkområde. På midten av 1980-tallet ble parken renovert og utvidet med lekeplass, fontene, trapper, amfi og beplantning. Det finnes også en rekke statuer i parken:

Dagene er korte nå, og selv om det enda er tidlig, så ønsker jeg alle en fin lørdagskveld fra alle oss.

 

 

Noen dager er det vanskelig å komme i gang med bloggen. Det sies så greit, at livet består av flest hverdager. Men hos oss er ikke ukedagene og helgene så forskjellige.

Hundene skal jo ha sine måltid, stell og lufting, uansett om det er helg eller hverdag. Dessuten er, i hvert fall våre, noen skikkelige vanedyr. Det skal ikke være mye "slinger i valsen", før panikken brer seg.

Nei, de trives best med faste rutiner, og det er i grunnen også best for oss. Selv om alle spiser frokost og blir morgenluftet, har hundene forskjellig lyster og vaner etterpå. Noen forlenger nattesøvnen med en liten frokostblund. Andre er er selskapssyk og vil være sammen med oss. Flickan vil som regel ut i hundegåden og får selskap av en eller annen, for det er ikke alle som har så fast opplegg som Cerinne sin morgensøvn.

Vanligvis legger hun seg på sin faste plass, men  ikke i morges.

 ALLTID PLASS TIL EN TIL

EIRA HOPPET OPP TIL CERINNE,.....

OG DE HADDE DET RIKTIG SÅ KOSELIG

DA AINO OPPDAGET DETTE, VILLE HUN OGSÅ VÆRE MED,MEN OMBESTEMTE SEG LIKE FORT

OG FIKK OGSÅ FØLGE AV CERINNE OG EIRA

OG DA VAR BÅDE STOLEN OG FANGET TIL ULF FULLT med CERINNE, AINO, ATIE OG EIRA. DAISY, FRID OG GIRKO VAR FORTSATT UTE I SNØEN OG GIKK GLIPP AV BÅDE FANGKOS OG FOR EN GANGS SKYLD, TID I RAMPELYSET, 

 

 

Aldri for sent, så dagens overskrift henspeiler seg på helgens DOGS4ALL . Ønsker alle en fin helg både i og utenfor ringen.

 

Julerosen har lenge vært en av mine favoritter. Heldigvis har den blitt mer populær de siste årene og dermed også lettere å få tak i.

I fjor var første året vi tok vare på den etter avblomstringen. Først stod den bare som en grønnplante i vinduet, før vi satte den ut i mai.

Vi var ikke optimiske om at vi skulle få den til å blomstre igjen. Den ble tatt inn i høst og plassert på et kjølig sted. Da satte den knopper, og nå står den i full blomst i stuen.

Helleborus, også kalt Julerose, er egentlig en staude, men har blitt spesielt populær som juleblomst innendørs de siste årene. Siden den tåler noen minusgrader, er den også fin å pynte med utenfor døren.

Julerosen ble ansett for å ha en magisk kraft og spesielt den varianten med hvite blomster. Denne planten kunne gjøre magikeren usynlig og beskytte dyr fra onde ånder.

En legende forteller at blomstene til julerosen opprinnelig var svarte, men på et mystisk vis ble hvite som snø da Jesus ble født.

Julerosen kom oss virkelig i forkjøpet. Vi har et mer avslappet forhold til årets juleforberedelser. I fjor var Aino drektig med forventet nedkomst i julen, så vi ville være på forskudd med alt.

Småtispene var mest opptatt med å nyte snørike dager.

Dagene gikk uten at noe skjedde. Vi ble mer og mer oppgitt over tidenes lengste drektighet, …..

som dro ut helt til 1.nyttårsdag, da Feliz Nova og Frid ble født. I år er det ingen valper på gang, men i løpet av de første månedene av 2015, forventer vi løpetid på Aino. Da håper vi på helkaff og små Varrier på vårparten.

Kjenner noen som også venter små da. Gleder meg på deres vegne. Jeg klarte ikke å holde meg,....

så det er ikke bare julerosen, som er tidlig ute. Dette settet ligger klart og venter. Håper og tror at det faller i smak.

  

Først snøfall i natt, påfyll under morgenrunden, og deretter lavet det ned. Dachsene kunne ikke bedt om mer, for nå ble det akkurat som de liker.

Jeg fikk også oppfylt et ønske. Brøyebilen kom, og det var ikke bare etterlengtet, men første gang i år. Håper det ikke går like lenge til neste gang. 

FRID and GIRKO

 

Ulf behøver bare berøre kameraet, før alle som en er på hugget for å være med på fotorunde. Det skulle tatt seg ut med alle løs på en gang så mye vilt, som her er. Uten untak hadde alle Captator-dachsene glemt alt som heter lek og fotografering og gitt seg hen til søk og jakt. Og flere små Varrier hadde sikkert kastet seg med, når noen først var i gang. Nei det holder med en liten oversiktlig gruppe, slik at det er full kontroll på både dachser, vilt og trafikk. Med den farten de små får opp, kan de komme seg raskt ut på veien.

FLYING FRID

Dagens heldige (igjen) ble Frid og Girko. Blir vel gjerne slik med familiens yngste, og de har ingen motforestillinger, i hvert fall så lenge utfallet går i deres favør.

GIRKO in front. FRID behind.

og selv om det også går unna med Girko, har han enda litt igjen mot lille, lette og spretne Frid.

GIRKO

Like godt å snu ryggen til den spretne damen og håpe det innbyr til "kappestrid"

Og med Frid litt opptatt, blir det et lite forsprang på gutten, 

men Frid tar han igjen, og da blir det akkurat tid til enda litt mer lek, før Ulf kobler begge to.

men Frid tar han igjen, og da blir det akkurat tid til enda litt mer lek, før Ulf kobler begge to.

Tusen takk for alle de fine bildene Ulf!

 
  
 
 
 

​

Fanget er fullt av dachser, som har helt funnet roen. Den har jeg og tenkt å finne. Skal bare fylle opp kaffekoppen, slappe av og ta en bloggfri kveld. God kveld til dere og. Vi " snakkes" i morgen.

I dag blir det et lite sidesprang.

Til sommeren er det 40 år siden denne lille tullen ble født. Hun ble tidlig en liten aktiv tulle og var vel bare 4-5 år, da hun forlangte å begynne på turn. Hun ble utstyrt med passende utstyr, gymsokker og turndrakt. Det holdt greit lenge, men så oppdaget Silje på TV, at turnerne, som var med og konkurerte, hadde noen flotte drakter. Vet egentlig ikke om hun så eller bare så for seg favorittdrakten sin. Den var i fløyel og i regnbuens farger. Ulf var snar ute å love henne det og la for til, at det ordner mamma. Enkelt å love, men umulig å finne.

Tiden gikk, Silje ble større, og drakten ble jevnlig nevnt, men bare som, husker du da pappa lovte, men umulig å både finne og skaffe. Det ble en hjemmepyntet drakt og selvlaget vimpel, festet til en bambuspinne.

Årene gikk, Silje ble selv mamma, og Sofie fikk også høre historien om regnbuedrakten,og

Men så skjer noe uventet. På vei til trikken i Budapest, passerte jeg en monter med drakter og utstyr til rytmisk sportsgymnastikk. Den lille butikken lå like ved, men aldri åpen, da jeg var der, før siste ettermiddagen min der.

Og hva finner jeg? En drakt med regnbuens farger ( godtar at orange mangler) Utrolig nok er den i Stella sin størrelse, og vimpel, som passet til, hadde de også. Dette blir innertier hos Stella, og mens hun svinger både seg og vimpelen i vei.

Mamma kom i mål til slutt. Det tok bare litt tid.

Det gjelder bare å ikke gi opp. Kullet, som jeg skulle få kjøpe en liten dachs fra, ble det, av naturlige årsaker, aldri noe av.

I årevis etterpå var jeg i tenkeboksen, men så tok jeg kontrllen selv, og 23.juni 2009 ble kennel Varris første kull født.

Aino og Atie er fra dette kullet. Så ble det dverger på meg, og ikke bare disse to. Vi beholdt også Eira. Daisy, som er kanin, er innkjøpt fra Ungarn. Frid viste seg også å bli kanin, og sist men ikke minst, så har vi Girko. Han er den første Varri-hannen, som bor hos oss. En lang, men til slutt vellykket ventetid på både regnbuedrakt og små Varrier.

 
  
 
 
 

​

Først var det våt snø, så regnet den bort, og da forsvant heldigvis glatten. Uteaktiviteter fristet ikke, så det ble en typisk innedag og bare pliktturer med dachsene. 

AINO

Jeg fant frem gamle fotoer og fikk meg en koselig mimrestund. Jeg falt i staver over noen bilder av Aino og døtrene hennes fraforrige kull.

Katalogiseringen gikk riktignok litt langsommere da, men hva gjorde det?

FELIZ NOVA OG FRID

Enn så lenge er dette den eneste måten å "samle" søstrene på.

NOVA OG FRID

De var så sammensveiset og hadde det så fint sammen.

De har det ikke mindre gøy nå, og fortsatt på turer i skog og mark, men nå foregår disse i hvert sitt land, Nova i Sverige og Frid her.

FRID

Begge er blitt fine og store piker, med Nova i "ledelse" som dverg, mens Frid er blitt innmålt som kanin. Hun må allerede må se seg forbivokst av Girko.

FRID

Det tar hun slett ikke tungt, tror ikke tanken har svevet henne i det hele tatt. På ekte dachsevis er selvbildet hennes på topp,....

FRID ETTER BLODSPORTRENING

og når hun i tillegg får skamros av oss etter endt blodspor, blir det ikke akkurat mindre.

 

 
Bildene er tatt da Girko var 1,2 3 og i dag 4mnd.

…og han har allerede klart å sjarmere både to,- og firbeinte i senk. Det er heller ikke mange fotorunder, som går uten han, enten det er planlagt eller det bare blir sånn.

I dag var Daisy følget hans, og selv om Girko sto og lurte borte i skogholtet,...

tok det ikke lang tid, før Daisy kom i firsprang.

Klart at alle de spennende luktene måtte undersøkes nærmere, og selv om Girko får med seg mye,…..

er han på langt nær så dreven som Daisy. Egentlig hadde hun tenkt å forfølge sporene. Ikke godt å si hva hun fikk teften av, for vi har hatt besøk av både elg, rev og røyskatt i natt. Dessuten har Ulf også sett harespor for første gang her.

Girko så langt etter Daisy, da hun la i vei. Hun var ikke lengre vekke, enn at Ulf lot Daisy holde på en stund. Så kalte han henne inn og var fornøyd, at hun kom på innkallingen. Girko var også fornøyd, men det var for å få en å leke med igjen.

 
  
 
 
 

​

Jeg har nok ikke samme sterke ønske om stadig mer påfyll av snø, men sett med dachseøyne, er det helt topp å få løpe og leke i nysnø.

Denne gangen hadde Girko….

Eira med. Han er fornøyd uansett, og det er gjensidig, for alle, inklusiv (mamma) Atie og (tante) Aino, er mer enn gjerne med på leken sammen med den unge karen.

Det går i full fart uansett hvem som med Girko ut. Og synes han at pausen blir for lang, sender han vekselvis et bedende og ertende blikk.

Da går det ikke lange stunden, før han får det som han vil, Girko først og en eller flere tisper jagende etter seg.

 

 

.....som alltid er like spennende å åpne, lese og kose seg med flotte bilder

 

Hej!

I helgen var vi i stugan på Ingarö.

 När vi kom ut i fredagskväll var det kallt i stugan och det tog lite tid innan värmen kom igång. Nova gillade att ligga insvept i fleecefilt i fåtölj framför brasan och tog sig en tupplur medan vi andra åt middag.

På lördagen var det svampplockning som gällde med gott resultat.

Annars följer vi bäverns arbete att fälla träd på Lidingö. 

Idag snöar det för första gången i höst och Nova tycker det var spännande att nosa på allt det vita på marken. Det var premiär med vintertäcket som förhoppningsvis ska hålla Nova varm i vinter.Karin og Nova hilser så mye.

Takk det samme, og tusen takk for alle de fine bildene og oppdateringene, som jeg og mange andre har stor glede av.

 
  
 
 
 

​

.......når fergen er full og neste avgang, som skulle gå, tre timer senere, er kansellert.

Siv Tone lovte at de skulle komme snart igjen og ha tid til å ligge over.Er redd hun ikke hadde tenkt seg det på denne måten.

Men Geela og Girko ble kjempeglad. Så lenge de får mer tid sammen, bryr de seg verken om 8 mil til ingen nytte og en dags utsettelse på hjemreisen.

De forsetter bare leken der de slapp, og det er minst like gøy, som tidligere i dag

Siv Tone og jeg får sleik og kos,....

Ja, til tider så nærgående, at det må til en ekstra brillevask, for jeg har jo lyst å følge med på de to, som ikke får nok av å leke med hverandre.

Mye sannhet i: "Aldri så galt, at det ikke er godt for noe"

 
  
 
 
 

​

Geela og jeg er snart ferdige med vår ekstra lange helg hos mine foreldre, og deres Clumber Spaniel Hunter, på Flåten i Skjervøy kommune.

Her er noen bilder fra vårt opphold på 70° nord.

Ovenfor låven er et stort jorde hvor Geela har boltret seg fritt, hun er glad i å løpe men er aldri langt unna.

På innkalling kommer hun enten umiddelbart, eller straks, for hun skal bare snuse litt til først.

Fra verandaen på huset kan hundene gå ut i en stor hundegård. Så kjekt når man bare vil være ute littegrann uten å gå tur.

Her er boltreplass nok for en liten Geela :-)

Hunter har vært en god "onkel". Han er blitt 7 år gammel, men det er litt lek i han fremdeles, selv om den lille jenta løper 3 ganger rundt han før han får snudd seg én gang.

I morgen går turen hjemover til Bodø! Stikker gjerne innom dere en snartur, antakeligvis kjører vi forbi på ettermiddagen en gang, hvis dere er hjemme.

For å få mest mulig tid sammen med Geela og Siv Tone, blir det tidligblogg i dag. Skal bli så kjekt å treffe begge to igjen.

Får vel la Eira få sitt portrett på siden i dag, når både mamma Atie og bestevenninnen Daisy har fått vist seg frem de siste dagene.

Eira er venn med alle dachsene våre, men hun og Daisy fant tonen umiddelbart, da Daisy flyttet hit. Det spesielt og tette båndet de imellom har bare fortsatt og forsterket seg.

Her ser Eira langt etter venninnen,.......

som er raskt på pletten, når Eira kaller. Da er vi både samlet igjen, er i samme retning og kan vi fortsette turen.

Snøen har kommet tilbake nok en gang, ikke så mye og ikke så kaldt i været heller.

Uansett gjør det godt med en kopp te etter en frisk runde, og som det meste her i huset, foregår det på ekte dachsevis.

Og når enden er god, er allting godt.

Ha en fin kveld fra oss i nord.

 

I disse dager er det 1 år siden jeg hentet Daisy i Budapest. Det hører med til unntaket, at jeg har med valper fra utlandet. Da går det bare i dachseting til samlingen min.

Nå er vel ikke det så rart, for det er vel begrenset hvor mye jeg kan finne i en og samme by, så ofte som jeg er der. Dessuten var ikke jakten like intens og systematisk som tidligere heller. Da er det ekstra gøy at postmannen har levert dachseting,som ventet på meg hjemme.

Denne figuren fra Bing & Grøndahl har jeg ønsket meg lenge. Firmaet produserer ikke slike figurer lengre og dermed både vanskelig å få tak. Denne gangen var jeg heldig og vant både budrunden og til en akseptabel pris.

Dette signerte trykket kom jeg over helt tilfeldig. Nå leiter jeg bare etter passende veggplass uten å spre dachsesaker overalt i huset.

Manskjettknappene gikk rett i dachseskapet,.....

og det samme gjorde dette lille sølvanhenget. Der står det så pent på egenhånd, for her har sølvsmeden laget en hel dachs og ikke bare ene siden. 

  

Da var all snøen regnet og blåst bort. På morgenrunden var det enda litt snø igjen, og veien var som den reneste skøytebane, men nå er alt som minte om vinter, borte.

når det pøser ned og blåser, blir lite annet enn pliktturer, for dachsene foretrekker heller en varm stue på slike dager, enten oppe hos oss

......eller i egen "stue" i dachsehytten.

Det er vel å overdrive litt, for den består bare av et rom, men har både soveavdeling, kjøkkenkrok og sofagruppe, så da får det vel gå.

Akkurat nå mens jeg satt og skrev, kom den en koselig hilsen fra Ann Kristin og Cäissa

C-ene fyller tre år i dag,....

Cäissa , Celeste Luna, Canto og Corrado gratuleres så mye med dagen fra Mamma Atie og alle oss andre.

 

 

Da var jeg tilbake Fra Budapest og til vinterlige Gressholmen.

Dette er Girkos første møte med snøen, noe nytt, hvitt og spennende og du verden så gøy.

Og hadde det ikke vært for at man er redd at man er redd for at en så liten og labyrint liten og labyrint liten kar, skal bli kald og fryse, hadde han fått være ute enda lengre.

Vi får ta på dekken neste gang, då vi får utvidet leketiden litt mer i samsvar med den unge herremannens ønske.

Nå er det mørkt og innetid med lørdachsgodbit på hele gjengen.

Har store problemer med å få så mye kontakt, at jeg får de også med på å ønske dere alle EN FIN LØRDAGSKVELD.