NOVEMBER 2009 - www.kennel-varri.com

Riktignok en dag for sent, men i dag kom julegardinene opp på kjøkkenet. Da jeg var oppe og hentet gardinene, dukket også nissen opp. Jeg husker ikke hvor mange år vi har hatt den. Ett er iallefall sikkert; hundene har vekselvis vært nysgjerrig og skeptisk til nissen. Når de har sendt avgårde et bjeff, begynner han å spille og danse.
Da er kaoset totalt hos de firbeinte, og jo mer lyd de lager, jo ivrigere blir nissen. Heldigvis har han en av-, og påknapp, og de forstår ingenting når de ikke får respons.

......syntes Aino at denne karen var skummel. Hun vegret seg for å gå bort til han. Da Ulf løftet begge to opp, overså Aino først nissen. Jeg lyktes til slutt å få et "jeg er ikke redd-bilde."
Likevel tror jeg det er best at denne nissen flytter opp på loftet igjen.
Så får jeg håpe på bedre lykke, når mer jule-pynt skal ned i stuen.

Fra verdens største pepperkakeby, (som gjenoppbygges etter hærverket) til åpningen av ( sansynligvis) verdens korteste julegate i Salhus.
Tradisjonen tro, var det for 14. året på rad, åpning av julegaten i Salhus. Hele bygden møter mannsterkt opp, og programmet er det samme hvet år.

Først er det servering av gløgg og pepper kaker. Musikk-korpset spiller til allsangen. Barnekoret og Salhuskoret har hver sine innslag.
Mens alt dette foregår, følger barna spent med nissen og følget som kommer ned fra Salhusfjellet. De bærer fakler, så de vises godt mot den mørke fjellsiden.

Barna blir oppfordret til å rope på nissen, og de er ikke vanskelig å be. Selv om han var dagens hovedperson for ungene, ble ikke Aino oversett. Hun fikk rikelig med oppmerksomhet, som hun nøt til fulle.

Så var det klart for høydepunktet, innholdet i gavesekken. Arrangementet går mot slutten.
Alt i alt en trivelig stund, og i dag var vi også velsignet med fint vær.
Da står nok en travel førjulstid for døren.
I gårsdagens avis fant jeg noen kloke ord, som jeg vil dele med dere.

                                        Julegaveforslag
                                        Til din fiende, tilgivelse
                                        Til din motstander, toleranse
                                        Til en venn, hjertet ditt
                                        Til en kunde, service
                                        Til alle, nestekjærlighet
                                        Til barn, et godt eksempel
                                        Til deg selv, respekt
                                                                       Av Oren Arnold
Ha en fin adventstid.

Dagen begynte mye tidligere enn nødvendig. Underbevisstheten visste at vi måtte tidlig opp, men jeg våknet lenge før tiden. Likevel sto jeg bare opp, for det var umulig å sovne igjen.
Drosjen som jeg foresten bestilte på nett fra Norge, var like presis som ved ankomst.
Sofie ble hentet av mammaen og brødrene sine, mens pappaen ventet hjemme med lille Stella. Først kjørte de meg hjem, og som vanlig, ble jeg "overfalt" av hundene. Den største mammadalten, Astra, har vært "limt" fast i meg resten av dagen. Dessuten har hun hatt det bebreidende blikket: "Hvordan kunne du forlate meg." Hun er bare sånn.
Det er alltid kjekt å ha med gaver hjem, når jeg har vært på reise. Da blir det noe til Ulf og noe til hundene. I dag ble det litt annerledes, for Ulf hadde en førjulsgave på lur. Derfor sitter jeg ekstra godt når jeg skriver dagens side. Gaven var nemlig en flott kontorstol med all verdens finesser.
Tar en rolig og tidlig kveld, så får heller advent-pyntingen vente til i morgen.

Mesteparten av dagen har gått med til besøket i Praha Zoo. Dyrehagen ligger i utkanten av byen, i en skråning ned mot elven Vlata. Starten av dyrehagen var i 1924, og nå dekker den 64 hektar. Stolheisen som frakter de besøkende til den øvre del av parken, var stengt. Da var det bare å ta beina fatt, for opp dit, ville Sofie. Vi "feiret bestigningen" med kafe-besøk på toppen.

Praha Zoo er best kjent for for sitt avlsprosjekt av Przewalski-hester, som er den eneste arten villhester i verden.
De driver også omfattende avl og oppdrett av store kattedyr, ulver, antiloper, giraffer, flamingoer, gorillaer og orangutanger. Vi fikk med oss alle disse artene, og vi besøkte også de to nye avdelingene, -en for løver, tigre og andre rovdyr og en for elefanter.
Vi gikk ,og vi gikk, og det var en fornøyd jente, full av inntrykk, som forlot dyreparken. Vi tok buss og metro tilbake til hotellet, hvor vi hadde en lang pause for å hvile trøøte bein og fordøye alt vi hadde opplevd.

Det blir nok nytt fra Salhus i dag. Sigrun har problemer med datanettet i Praha, og kommer derfor ikke ut på internett. Det blir derfor et bilde av Varris Aino som jeg har tatt av henne i dag. Som bildet viser så var det en god del vind nede i Viken, så hun fikk ører som begynte å løfte seg. Eller så koser Sigrun og Sofie seg i Praha, i dag har det vært museumsbesøk, shopping og lunsj på restaurant.
Jeg håper at hun kommer på nett igjen før hun er tilbake på lørdag.
Fra den stedlige vikar, Ulf

,,,,det var like lite liv i disse kjendisene, som internett i dag på hotellet. Da jeg hadde informert alle at vi var uten nett, kom det tilbake. Det er en overdrivelse å si, at det kom for fullt, for dette går treeeegt. Bedre enn ingenting.
Nok en strålende dag, og "programmet" var som Ulf skrev. Sofie syntes voksfigurene var fine, og samlingen var passende stor.

Bygningen er imponerende såvel innvendig, som utvendig. De faste samlingene er litt gammeldagse og lite innspirerende. Sofie hadde ønsket å komme dit og likte både zoologi og alle de andre -ologiene.
Høydepunktet var nok den midlertidige utstilligen om jorden. Her var det opplevelses-utstilling som fenget alle aldre. Vi fikk kjenne jordskjelv mens vi så film. Vi vandret på lava og gikk inn i gruveganger.
Jeg gir meg her, for jeg stoler ikke helt på internett. Med denne farten, eller riktigere mangel på fart, tar den kanskje kvelden, før man aner det.
God natt fra Praha.

Praha-borgen og St. Vitus-katedralen.
Den første borgen ble grunnlagt på 800-tallet. Det har vært mange ombygninger og dessuten katastrofal brann i 1541.
Slik borgen står nå, finnes et slott, tre kirker og et kloster innenfor borgens murer. Den har vært sete for republikkens president siden 1918.
Vi var og så på vaktskiftet. De bildene finnes i fotoalbumet.

Vi har hatt et strålende vær i hele dag og benyttet selvfølgelig sjansen, både å nyte den fantastiske utsikten og til å ta bilder av utsikten.
Deretter gikk vi gjennom første og andre borggård og inn i St.Vitus-katedralen. Den er Prahas mest kjente landemerke. Arbeidet på katedralen startet i 1344 etter ordre fra Karl 4. Arbeidet pågikk mer eller mindre inntil siste påbygging i årene 1872-1929.
Vi nøyde oss med en rundtur i selve katedralen, før vi tok turen nedover mot sentrum.
Bilder fra St.Vitus katedralen legger jeg inn i foto-albumet.

Rådhuset fikk sin første klokke på begynnelsen av 1400-tallet, ble ombygget i 1490 mens urvrket i dagens klokke, ble fullført i 1572.
Hver dag fylles plassen foran Rådhuset av mange tilskuere som vil se "forestillingen."
Først trekker Døden, skjelettet til høyre for klokken, i tauet han holder i høyre hånd. Timeglasset som han har i venstre hånd, snur han opp og ned.
Da åpner to vinduer seg, og Paulus og elleve apostler beveger seg sakte rundt.
På slutten av dette galer en hane, og klokken slår timene.
De andre figurene som beveger seg, er en tyrker som rister på hodet, Forfengligheten som speiler seg og Grådigheten, som er en pengeutlåner.

Alt dette fikk Sofie med seg i dag. Vi skjekket bare inn, før vi var på farten igjen.
Første post på programmet, var å få i seg litt mat. Deretter rakk vi en tur innom markedet, før vi ruslet nedover til Rådhusplassen.
Sofie har lest så mye om Karlsbroen, at dit ville hun. Vi tok turen til fots begge veier, og da kjente vi traskingen i beina, men løste det enkelt med et besøk på en iskremkafe. Vi trenger mer enn disse få dagene, hvis vi skal spise oss gjennom alle fristelsene. Det mente vi begge, og det var før vi oppdaget at kuvertbrikken/menyen, hadde like mange retter på baksiden.

Karlsbroen som inntil 1741, var den eneste broen over Vlata, er Prahas mest kjente monument, og i dag var også vi, av de utallige turister som besøker broen.
Vi tar tidlig kveld etter en lang dag. I morgen står nye opplevelser for tur.

Så er alt klart til morgendagens Praha-tur. Resten av vaskingen er unnagjort. Kofferten står ferdigpakket, og billetter og pass er på plass.
Alle nødvendige gjøremål gjorde jeg unna tidlig. Dermed kunne jeg prioritere hundene resten av tiden. De fikk være ute så mye de bare orket. Selv om Ulf har fri om tirsdagene og kort torsdag, blir det ikke så fritt for hundene når jeg er borte. Jeg skulle nesten tro at de vet at jeg skal ut på reise, for de har "passet" ekstra på meg i hele dag. Dessuten har det vært mer enntrangt på fanget mitt. Rekorden var fem stykker, men da satt Katha som en papegøye på skulderen min. På bildet har Captators Fargo og Varris Aino både fanget og kosestunden for seg selv.
Fra og med i morgen og til og med fredag blir det Praha-stoff fra meg, men jeg ser ikke bort fra at Ulf kanskje legger ut noen bilder også fra hjemmefronten.

Noen ganger er nyhetene slik, at du enten ikke tror på de, eller at du i beste fall, har hørt feil ,eller har misforstått. Det var tilfelle i dag, da jeg hørte at hele pepperkakebyen var knust. I tillegg var den tilgriset med maling og oversprøytet med skum.
Hele byen er i harnisk etter hærverket og forstår ikke at noen kan gjøre noe så sykt. Om aksjonen som er satt i gang, klarer å få til en ny pepperkakeby i løpet av uken, vil det være en mager, men også en velkommen trøst.
Nå var ikke denne nyheten grunnen til at jeg tilbragte dagen innendørs mens Aino og mamma Cerinne var på tur med Ulf.( Dagens bilder, et på siden og det andre i albumet, er tatt på denne turen.)
For det første ventet vi besøk av Hans Christian og Madeleine. De trengte noen store bur, og det hadde vi.
Burene passet akkurat i bilen deres, og dermed var problemet med stoffbur og utbryterhunder løst.
Etterpå koste vi oss med kaffe og vafler, før de dro hjem, og jeg fortsatte med dagens hovedaktivitet, klesvask.
Siden den store "jenteturen" til Praha, går av stabelen i neste uke, er det om å gjøre, å være litt på forskudd med så mye som mulig. Jeg tok en ekstra vaskerunde i alle hundeburene, inklusiv tepper og reservepledd. Alle gulvmattene ble også vasket, men de må kanskje enda en tur i vaskemaskinen, pga ferske potetrykk.
Tar dette evinnelige regnet aldri slutt?
Det er barnebarnet Sofie og jeg som skal på tur. Hun har lest en masse om Praha, og dessuten har vi sendt e-mail til hverandre, for treningens skyld. Derfor er hun meget godt forberedt til skoleprosjektet vi skal lage og sende under oppholdet. Jeg ser ikke bort fra at denne siden får en ung gjesteskribent med stoff fra Praha.

Som forventet, var det mere folk i sentrum, enn på en vanlig lørdag. Likevel tok jeg med meg Aino og dro inn en tur. Det er alltid en spesiell stemning og et yrende folkeliv når pepperkakehusene til "Verdens største pepperkakeby" skal pyntes. Dette skjer Midt i byens sentrum og har blitt en årviss tradisjon. Barnehager, skoleklasser, familier, vennegjenger og enkeltpersoner er ivrige bidragsytere av pepperkakebyggverk. Pyntedagen er åpen for alle. Det er rikelig tilgang av snop (bergensk for godterier), for det er fullt lovlig å ta for seg av godsakene.

På bildet er to fine representanter for pyntegjengen, og her har de også fått sin velfortjente pepperkakemedalje. Aino var verken med på pynting eller godtespising, men fikk likevel være med på bildet.
Kommende uke skal de profesjonelle pepperkakebyarkitektene i sving for å "binde det hele sammen" Deretter blir det offisiell byåpning om en uke. Eneste måte å korte ventetiden, blir åtyvtitte på fjorårets by.www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6330530

Hadde teknikken stått meg bi, ville bildet vist en og en halv person i tillegg til hundene. Likevel har jeg tatt det med, for å sende en hilsen med takk for sist.
Fortsatt god helg til dere og alle andre hundevenner.

Været er det ingen som rår over, så da gjelder det å gjøre det beste utav situasjonen. Jeg konsentrerte meg om huslige sysler. Det mangler ikke på gjøremål med et stort antall hunder, spesielt når alle bor innomhus.
Katha er foresten litt spesiell. Hun tørker alltid av seg på matten, før hun går inn, og det er en omhyggelig prosess. Hun er nøye med at alle fire labbene er tørket av. Hvor eller hvordan hun har lært dette, har vi ingen aning om. Jeg hadde satt stor pris på om hun hadde "undervist" de andre hundene. Så langt har vi ikke sett "labbe-tørking" hos noen av de andre hundene, og jeg tror heller ikke under i fremtiden.
Mens husarbeid stort sett er kjekkest, når resultatet kan nytes, er telefonkontakt med familie og venner bare koselig og ypperlig på en uværsdag.
Av og til spiller den nye teknologien meg et lite puss. Denne gangen var det repetisjonsknappen på telefonen som jeg ikke hadde kontroll over. Istedet for en, ble det to koselige samtaler med Wenche. Aino ser ikke spesielt interessert ut, der hun sitter trygt på armen.
Der hadde hun nettopp kommet hjem fra Viken. Turen falt ikke i smak. Se: www.kennel-captator.com
Jeg har lagt ut bilder, med Aino tatt av vinden, i fotoalbumet .

Overskriften har sin naturlige forklaring. Med det trasige været vi har hatt i dag, har lufteturene ut vært av det korte slaget. Nei, da er heller en god og varm stue å foretrekke. Litt "spredning" var det riktignok, for et varmt badegulv er heller ikke å forakte.
Jeg prøvde å få brodert litt på adventskalenderen, men det er ikke alltid like lett med fanget fullt av dachser. På det meste var det fire generasjoner der, oldemor Katha, bestemor Astra, mamma Cerinne og lille Aino. Noen gikk til og fra, men Astra og Aino ble liggende svært lenge.
Det var da jeg kom på Romjulsdrøm av Alf Prøysen.

...." da væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bessmorfang."

Jeg ropte på Ulf, for å få han til å fange opp denne stemningen. Umulig for meg å fotorafere noe som helst, for jeg satt jo underst.
Synes at det ble et stemningsfullt bilde av Aino på bessmofanget.

...før Aino la seg ned i "kosestilling" igjen. Selv ble jeg etter hvert ganske stiv og støl, etter å ha vært levende madrass.
Dagens "kunstneriske" bilde er satt inn i fotoalbumet.

Den kom fra Harstad der Ami for lengst har funnet seg tilrette hos Inger, Jan-Helge og Johan.
Bildet er tatt ved Grunnvannet i Folkeparken.Dette flott og mye benyttet turområde, som ligger rett bortenfor Blåbærhaugen hvor Ami bor. Han har allerede vært der så mange ganger, at han treffer på kjenninger, når han er ute på tur.
Da jeg var barn, elsket jeg at min far fortalte om bjørnene Pekka og Lisa som bodde i parken. Hjemme i Bergen følte jeg meg nok på trygg avstand til disse store dyrene. Da var det verre for noen i nabolaget. Se:www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Folkeparken_i_Harstad

Det er ikke måte på hva lille Aino "trenger." I dag ble det nytt kobbel. Unskyldningen var, at jeg ville ha et lengre til turbruk. Dette var i tillegg regulerbart og dermed enda mer praktisk.

Dere aner ikke hvor mange bilder Ulf har tatt av meg. I dag skulle det nye båndet vises frem. Har vært så tålmodig "hele mitt liv", men med de nedbørsmengdene som meterologene nå har meldt, ville i hvert fall jeg raskt inn i varmen igjen.

Det var rart i morges. Måtte ta meg i at Minas plass var tom og at det eneste som er igjen etter henne, er mange gode minner.
Tusen takk for alle trøstende henvendelser på mail og telefon.
*************
Heldigvis krever de andre hundene sitt, og i dag var ikke noe untak. Hele gjengen ble matet og fikk sin første lufting. Vanligvis pleier jeg å ta de inn når skolen har storfriminutt. I dag brukte vi denne "pausen" til noen ærend. Aino trengte nytt bur, og for oss er det, kun Vari-Kennel bur som gjelder. Vi har kun beholdt noen få andre bur, som et slags kriselager, men når vi skal få bruk for de, vet jeg sant å si ikke. Alle hundene har hver sitt Vari-bur. De virker uslitelige. Det ekstra store buret,som vi hadde etter Wiick, har Queen til Hans Christian overtatt.

Midttun Zoo, avd. Åsane var et spennende sted for en liten dachs. Aino var fokusert på alle de fremmede luktene, og det er nok også mer spennende enn et nytt bur.
Likevel ble det både bur til henne og mat til småfuglene. Og med en 10 kilos-sekk med Solsikkefrø og store meiseballer, forventer vi storinnrykk av fugler i hagen vår, også denne vinteren.

                            Vem kan segla förutan vind?

                             Vem kan segla förutan vind?
                            Vem kan ro utan åror?
                            Vem kan skiljas från vännen sin
                            utan att fälla tåror?

                            Jag kan sägla förutan vind,
                            Jag kan ro utan åror.
                            Men ej skiljas från vännen min
                            Utan att fälla tårar.

Til minne om Mina 3.mai 1997- 16.nov. 2009

Bildet er tatt, en av alle gangene vi var på dachshundleir, på Grunset nær Elverum.
Å komme dit og gå på tur på diket, var noe av det kjekkeste Mina visste om.
Mer om Mina og tiden vi fikk sammen, kommer på www.kennel-captator.com

I går lovte Ulf å ta bilde av Aino med det nye dekkenet. Selv har jeg verken hatt planer å fortelle om kjøpet eller love bilde.
Nå har det seg imidlertid slik, at jeg var tom for nyheter og hadde brukt aktuelle bilder. Når nøden er størst, er ofte hjelpen nærmest. Dermed overtok jeg begge deler.
Det er som følger: Jeg har ingenting i ekte Burberry, men har kjøpt originalen til Aino. Eneste forklaring/unskylning er, at jeg likte akkurat dette dekkenet. Er hun ikke fin kanskje?

Utrolig hva man kan komme over i en liten by nordpå, men når sant skal sies, var faktisk tørrfisk og dekken det eneste jeg kjøpte i Harstad.
Denne gangen var det Ami som utløste storhandel. Det ble både varmedekken og refleksdekken. Av alt det vanlige en valp trenger ble det kjøpt dobbelt opp, så nå er det fullt utstyr hjemme og på hytten. Til og med identiske leker finnes på begge stedene. Det er noen som har det.

Det ble sent før jeg landet på Flesland i går kveld. Da hadde jeg bak meg en lang og "effektiv" dag.
Først var jeg i byen for å kjøpe krans og lykt for å ordne på graven til Ulfs foreldre. Jeg hadde ikke tenkt på fyrstikker, men aldri så galt...... I farten hadde jeg også glemte kameraet, og det irriterte meg. Dermed ble det en liten omvei, for å hente disse sakene, før vi dro til kirkegården. Enkelt når Inger og Jan-Helge har stilt opp som privatsjåfører, enten det har vært nyttekjøring eller blott til lyst og glede.
Petters Sjømat ligger nede på kaien, og det var neste stopp. Jeg reiste nordover med en så stor koffert, at den skulle etterfylles med tørrfisk. Jeg er foresten sikker på at det har hundene luktet for lengst og lurer nok på hvor lenge de skal vente på en (helst stor) smakebit.
Bildet øvest og de resterende bildende jeg setter inn i fotoalbumet, tok jeg rett utenfor fiske-butikken.
Denne gangen var det alt jeg var i Harstad sentrum.

Tiden i Harstad var så koselig, men gikk så altfor fort.
Før Jan-Helge kjørte meg til flyplassen, satte vi av Johan av ved Hålogalandshallen. Det var fotballtrening for HILs juniorlag. Forhåpentligvis var det innetrening, for det var rundt 10 minus og "out" med lue.
*************
Så står det bare igjen å takke for meg, ønske lykke til med Ami og på gjensyn til sommeren.

I dag har Inger og jeg vært en tur til Sortland. Som bildet av hurtigruten Lofoten viser, var været strålende.
Naturen og lyset var så flott, og vi bare nøt dagen. Det ble sent, før vi dro tilbake til Harstad og enda senere tilbake her i huset. Vi stakk nemlig også innom Inger sin mor. Hun har ikke vært helt bra i det siste. Derfor handlet vi litt matvarer for henne.
Dagen har vært innholdsrik, men siden i dag blir nesten bare et notat. Det er siste kveld her. Inger har tent i ovnen, og jeg skal gå opp til de andre. Legger heller ut litt flere bilder i fotoalbumet.
God natt fra Harstad for denne gang.

Nok en dag med strålende vær og enda en tur til Gressholmen, sto først på dagens program. Vi hentet siste lass med sekker og kasser som enten skulle til Fretex eller gjenvinning.
Samtidig stengte jeg vannet og satte termostatovnene på en passende varme for "overvintring"
Akkurat som i sommer, var det trist å forlate stedet. Det var lav sol fra skyfri himmel. Det var spesielt,siden jeg aldri har vært på hytten så sent på året.

Når sant skal sies, ble det stort sett bare jobbing på Gressholmen. Det er mye som skal rekkes over på noen få dager. I dag ble det også tid til noe som bare var kos og.
Johan hadde kort dag på skolen i dag, og vi dro til Stangnes vid. skole, hentet han og gikk og spiste pizza.
Inger er på personalmøte i barnehagen, og vi venter ikke henne hjem, før sent i kveld.
Derfor benyttet vi ettermiddagen til shopping, og selvfølgelig var det utstyr, bl a refleksdekken til Ami, som skulle kjøpes. Etter en runde var alt i boks.

Det er ikke så mange timer med dagslys. Dette bildet tok jeg fra hagen, før vi forlot hytten.
Jeg har hatt noen fine dager her, og halvparten av oppholdet er over.
Fredag er det "vaktskifte" i Salhus, slik at Ulf får med seg siste helgen med hjortejakt.

Ami og jeg kom frem sent i går kveld. Vi ble hentet av Jan-Helge og Johan, som var mer enn glad for at han endelig var kommet til Harstad. Hjemme ventet Inger, minst like spent, men som bildene tydelig viser, var begeistringen stor og gjensidig. Bildet av Inger ,Johan og Ami,tok jeg i går kveld. Det ble veldig sent ,før vi kom i seng. Ami fant roen og sov hele natten i sitt nye bur.

I dag har Jan-Helge og jeg vært på farten. Først tok vi turen ut til deres hytte. Der beundret jeg min brors seneste, men avgjort ikke siste byggeprosjekt. Det blir nok mere nytt allerede til sommeren, for snekring er hans måte å slappe av på.
Vi tok oss en tur i finværet, før vi returnerte og for innom Gressholmen på hjemturen.

Rett før vi var fremme ved hytten vår på Gressholmen, ser vi plutselig denne reven. Jeg var redd jeg ikke skulle rekke å ta frem fotoapparatet, men makan til tam og fotogen rev, har ikke jeg vært ute for. Han stilte seg opp i ulike positurer, og jeg fikk bruke all den tid, jeg ville. Bare synd at det var så mørkt, at det ikke fungerte å bruke zoom-linsen.
Jeg fikk "inspisere hytten, og alt så fint ut. Deretter fylte vi bilen med ting som jeg pakket i sommer. Det skal til Fretex i morgen, før vi drar ut etter flere lass.
Godt med alt som ikke "venter" på oss til sommeren.

.....fra Aino til Ami.
Vet at du får det kjempefint i Harstad, og så treffes vi jo igjen til sommeren.
Hvis du savner meg, er jeg ofte på Varri-siden.
Hilsen din søster, Aino.

Nå er vi vel hjemme etter en lang utstillingsdag på Stord. Alt blir imidlertid hyggelig i godt selskap, og det hadde vi rikelig av i dag.
Annema og Thurid møtte oss på fergekaien og gjorde en kjempeinnsats i ringen. Derfor er det på sin plass å begynne med å takke så hjertelig for all hjelp, fra vi startet ringtrening til de begge handlet "sine" valper til flotte resultat.
Tusen takk begge to.
Over til Varris Ante, førstemann i ringen, og handlet i hele dag av Thurid. Han fikk en meget god kritikk av dagens dommer, Lisbeth Campbell. Hun starter med at han er en hanne av meget god type og avslutter kritikken med at han er meget tiltalende.
Ante ble BIR. Da var det bare å vente på gruppefinalen.

Nestemann, av våre i ringen, var Varris Ami, som også dommeren likte meget godt. Jeg gikk selv med han i ringen. Det er spesielt fint når også dommeren,slik som også vi, bemerker hans utmerkete vesen og tar det med i kritikken.
Når Ami og jeg flyr til Harstad i morgen, har han med seg sin BIM-rosett og premie.

AnneMa var sistemann ut med Varri-valp, og denne gangen var det Aino sin tur.
Da hadde hun allerede handlet Captators Heid og oppnådd BIR med henne.
Det gikk like bra da Aino var i ringen, men så er også disse to etterhvert blitt et riktig så drevent par. All tiden AnneMa har brukt på henne, ga resultat og enda en BIR-plassering.
Deretter var det venting og atter venting, før Ante, Aino og Heid skulle i store ringen og gruppefinale.
Denne gangen var det AnneMa,Thurid og Ulf som gikk med hundene, mens jeg var fotograf.
Vi er meget fornøyd med utfallet av gruppebedømningen.
Varris Ante 2. BIG.
Varris Aino 3. BIG:
Flere bilder blir lagt ut senere i fotoalbumet. Enn så lenge finner dere bilder og stoff påwww.kennel-captator.com.

Sist, men ikke minst vil vi få takke Peter Rud for hjelpen.
Vi takker også for sist og en koselig dag til Wenche og Oscar Leirvåg og til alle andre hundevenner som vi møtte i dag.

Jeg tar en liten pause, for å skrive noen få ord på siden. Bildet er foresten fra gårsdagens bytur. I dag har det ikke vært tid til noe utenom daglig drift og forberedelser til morgendagens tur. Da må vi starte hjemmefra senest 06.00, for vi regner med at det blir så fullt på 07.45-fergen, at vi må være tidlig ute, for å komme med.
Vi blir hele fem stykker som skal avgårde, og når jeg får unnagjort kvelds-stellet til hundene, skal jeg bære så mye som mulig, ut i bilen. Det er veldig trivelig å reise flere sammen på utstilling, og medbragt god mat og kaffe på termos, blir det bare enda bedre.
Rapport fra Stord kommer i morgen, selv om det kanskje drøyer litt. Da skal minst like mange biler tilbake med fergen. Dette er kystveien mellom Bergen, Stavanger og Sørlandet og en sterk traffikert strekning. Så spørs det bare hvor heldig vi blir.

Siden Ulf kom hjem tidlig, benyttet jeg sjansen til å ta en bytur alene med Aino. Det var visst spennende å kunne se ut bussvinduet, for hun fulgte ivrig med og hadde tid til så mye som en liten høneblund.
Vi gikk rundt i sentrum, og nå er det ikke lengre problem å gå pent i bånd. Hun er heller ikke redd når vi treffer andre hunder, bare litt misfornøyd med at ikke alle er interessert å hilse på henne.
Det gjelder foresten også folk og spesielt barn, men i dag fikk hun kos og klapp til gangs.

På slutten av turen vår traff vi på disse skjønne barna. Begge var vant med hund, da de har en langhårsdachs, men Aino var helt ukjent for begge to.
Maken til klapp og kos som Aino fikk av den lille jenten, har jeg sjelden opplevd.
At Aino nøt det, er vel helt unødvendig å skyte inn.
Etter mange og lange avskjedsklemmer, gikk vi hver til vårt.
Heldige "Oscar" som bor sammen med en sånn god kosejente.
Sender en hilsen med takk for sist til dere alle.

I kveld hadde vi siste trening med valpene, før vi drar til Stord på søndag.
"Oss hev gjort kva gjerast kunne...."
Så får vi krysse fingrene og satse på at i hvert fall noe sitter.

Folk som kjenner meg godt, vet at jeg overhodet ikke er i nærheten av å pakke lite og lett, når jeg skal ut på reise. Kofferten(e) er både velfylt(e) og tung(e). Jeg har vært heldig, og utrolig nok har jeg aldri betalt for overvekt på flyreiser.
Likevel turde jeg ikke lenger satse på flaks, så for noen år siden gikk jeg til innkjøp av en bagasjevekt. Den har fungert utmerket til å veie kofferter, men den er ikke helt nøyaktig. Derfor slo jeg fra meg å bruke den på valpene.
Hittil har jeg brukt en digital kjøkkenvekt, men den kan bare veie opp til 2kg.
En dag jeg var innom en butikk i et helt annet ærend, kom jeg over denne digitale bagasjevekten.
Den er midt i blinken til å veie hunder, og maksvekten er hele 40kg. Jeg bruker bare en veske, tarerer vekten, og vips så vises hundens vekt i displayet.
Ami fikk være dagens prøvekanin. Mandag flytter han til Harstad, og jeg vet om noen som teller dager til Ami kommer. Han kommer til å få det godt hos sin nye familie.
Før Harstad-turen skal vi til Stord. Der er det utstilling i helgen, og jeg er godt i gang med forberedelsene. Før Ulf dro på jobb, fikk jeg han til å tømme bilen for alt av madrasser,tepper og pledd i hundeburene. Vaskemaskinen har gått i ett i hele dag, og når jeg setter punktum her, skal siste runde inn i maskinen.
Mye arbeid, men så deilig når det er unnagjort.

Noen dager er bestemor-rollen det viktigste. I dag var det slik. Det skulle være stor konsert, og de to eldste barnebarna våre skulle delta sammen med klassene sine og i det store felleskoret. Overskuddet var øremerket et fotballprosjekt i Sør Afrika. Intensjonen med dette tiltaket var å skaffe, såvel fotballutstyr, som gi barna mat, når de kommer på trening.
Oppmøtet til konserten var god, de unge sangerne riktig så flinke og bestemor imponert og stolt.
Konserten ble holdt i Meland Aktiv, en av mange flerbrukshaller gitt av Trond Mohn. At overskuddet skulle gå til idrettsarbeid i Sør Afrika, er helt i hans ånd.
Hvilke pengesummer den mannen har bidratt med til bl a forskning, Haukeland Sykehus, idrettsbaner og flerbrukshaller, er astronomiske.
Jeg fant en artikkel i BT fra da han i 2005 ble utnevnt til Kommandør av Sankt Olavs Orden. Den gir et godt bilde av byens rikeste mann. Der matcher givergleden formuen, og givergleden har bare økt år for år.
www.bt.no/nyheter/lokalt/En-raus-og-beskjeden-kommandoer-223868.html

Dette var min ettermiddag og kveld. Resten av dagen har stått i hundenes tegn. De er mange, de bor innendørs, og den eneste og store hundegården brukes kun som luftegård. Hundestellet tar tid, og med løpetid og to "villige" hanner, blir logistikken enda mer omfattende. Jeg gleder meg til "normale tilstander."

De voksne hundene er for veteraner å regne, når det gjelder vafler. De har full oversikt fra røren blir laget. Under steikingen samler hele flokken seg. Tenk om noen fikk en bit før den "offisielle" utdelingen. Det er det ingen som tør risikere, og slik foregikk det i dag også. Bare valpene holdt seg i ro. Ja, strengt talt hadde de ikke noe valg, for de var i valpegården.
Før Ulf og jeg er klar til å spise, er det hundenes tur. De stiller seg opp og er overivrige med å få sin del av vaflene. Jeg har ennå tilgode at de synes at de har fått nok.

Enkelte ting er lettere å lære enn andre. I den enkle kategorien finnes nok vaffel-spising.
Ami var en effektiv storspiser, mens Aino var nøye med tyggingen.I starten ble hun hengende litt etter broren som forsynte seg med store biter, men det tok ikke lang tid, før det jevnet seg ut.
Selv om dette var en helt ny smak for de små, var de like glupske som veteranene og like skuffet da det var slutt på vafler.
Så spørs det bare, om vi ikke har enda flere ivrige "kjøkkenhjelpere" neste gang det skal steikes vafler her i huset.
Til slutt er det endelig vår tur. Sånn er det, og det er godtatt av alle, men at vi kan spise så mange vafler vi vil, verken kan de eller vil de forstå.

I dag har det vært et slikt forrykende vær, at til siste lufting, streiket til og med valpene. Formiddagen var været heldigvis litt bedre, slik at da gikk både små og store hunder frivillig ut. Etter hvert som vind og regn økte i styrke, vegret stadig flere av de firbeinte seg for mer enn nødvendige "tisse-turer"
Når været er så trasig som i dag, får vi heller kose oss med bilder fra Byparken.
http://www.utdanningibergen.no/index.asp?ID=508
Det positive i dag har vært at jeg har fått brodert mye på adventskalenderen. Riktignok er det ikke alltid like enkelt med fanget fullt av små firbeinte "hjelpere", men det får så være. Små poteavtrykk kan vaskes av, og kosen med hundene på fanget, er alltid en bonus.

Helgen har stått i familiens tegn. I formiddag var Ulf, Eivind og jeg på besøk hos min mor. Hun har fødselsdag i dag, og vi koste oss med kaffe og kaker.
Siden Ami skal flytte nordover om vel 1 uke, hadde mor lyst å gå en tur med han. Vi tok en runde rundt Lille Lungegårsvann mens Eivind var innom en kunstutstlling til en kollega. Flere av byens kunstsamlinger ligger i denne delen av Byparken.
Selv er jeg vokst opp like i nærheten av denne parken. Derfor har både mor og jeg gått mange lufteturer her. Den første hunden min var en Airedale Terrier som jeg forelsket meg i, da jeg hadde sommerjobb i England i 1968. Etter mye om og men og utrettelig pågangsmot og stahet, lyktes jeg å få hunden med meg tilbake til Norge. Patzy var en fantastisk hund. Jeg har valgt bort den rasen i ettertid. Andre hunder hadde bare blitt sammenlignet med henne og falt gjennom, i hvert fall i mine øyne. Patzy ble en meget gammel hund, som etterlot seg et stort savn hos alle, som sto henne nær.

Vi rakk akkurat en tur innom Salhus for å se til og lufte de voksne hundene, før vi dro på middagsbesøk til Silje og Reidar. Det er ikke ofte vi treffes alle sammen, men desto hyggeligere når det skjer. Hans Christian og Madeleine var allerede der, da vi kom. De hadde med sine to hunder. På veien hadde de stoppet på Tellevik kystfort, sett seg om og luftet hundene.
http://home.hib.no/mediesenter/krigsminne/tellevik/index.htm
Det var et koselig besøk med god middag og enda mere godt til kaffen.

Før vi dro hjem, ville barnebarna gå tur en siste tur med valpene. Det er ikke alltid like lett at alle tre får gå like lenge, når vi bare hadde med to hunder, og de er tre. Det ordnet seg denne gangen også, selv uten stoppeklokke.

Siden Stella og jeg forsvinner fra siden i morgen, tar jeg med et av mor og datter.
Tusen takk dere alle for en koselig dag.
Klem mamma og pappa.

Nyheter

Velkommen til hjemmesiden vår

Aino og den skumle nissen. 30/11-2009

Selv uten batterier.......

Julegateåpning i Salhus 29. nov. 2009

Tradisjonen tro

Roper på nissen.

Nissepakker.

28. nov. 2009 og godt å komme hjem.

27. nov. 2009 i Praha Zoo.

Avlsarbeid.

26. Nov. 2009 Nytt fra Salhus

Bildet lyger ikke, men.....

Nasjonalmuseet

25/11-09 og på vei til.....

Utsikt fra Praha-borgen.

Praha 24. nov. 2009

Sofie på Rådhusplassen.

På Karlsbroen.

23.nov. 2009 med mye kos og litt pakking.

22. nov. 2009, ikke helt som forventet.

Pepperkakehuspyntingen 21/11-09

Velutført pynting.

En liten og en stor

20.nov.2009, og aldri så galt, at det ikke......

Romjulsdrøm allerede 19. nov. 2009

Tittei til fotografen.....,

18. nov 2009 med en koselig hilsen nordfra

Prøvetur

En utålmodig fotomodell.

På vei til shopping 17.nov. 2009

Dilemma?

En trist dag 16. nov. 2009

"Gavepakke" fra Captator 15.nov. 2009

"Bare det beste er godt nok"

Et tilbakeblikk 14.nov. 2009

Avskjed

Tur til Sortland 12. nov. 2009.

Gressholmen 11. nov. 2009.

Utsikten fra stuevinduet.

Mot nøstet.

Harstad 10.nov. 2009

Jan-Helge og Ami

"Fotogen rev"

En Kjærlig hilsen....

8.nov. 2009, en vellykket Varri-dag.

Ami er nestemann i ringen.

To gode venner, Annema og Aino.

Varris Aino

Bare en liten notis 7.nov. 2009

6. nov. 2009 og først bytur.

Små, men store hundevenner.

Siste "finpuss" før Stord.

5.nov. 2009 er Ami forsøkskanin for.....

...en duppeditt.

Konsert 4. nov. 2009.

Vaffelveteraner 3. nov. 2009.

Nybegynnerne sin tur.

Kuling og innedag 2. nov. 2009

Mor og meg på tur i Byparken

En liten kar som ville hilse på våre små

Klar til kveldstur.

Silje og Stella