BLOGG


28.febr. 2010 "Jeg hilser deg du stolte by blant fjelle"

Fløyen til venstre med Ulriken i bakgrunnen.

Byen mellom de 7 fjell,.....

....og både byen og fjellene er blitt besunget i rikelig monn. Bergenserne er stolt over byen og byfjellene , som de benytter flittig til alle årstider. Det er ekstra enkelt å komme seg til topps på Fløyen og Ulriken. Til Fløyen går en av Bergens mest kjente atraksjoner, Fløybanen Det er en kabelbane, og til Ulrikens topp går det en gondolbane. www.ulriken643.no/
Søndag og vinterferie i tillegg betyr ekstra stor utfart til byfjellene, så i dag valgte vi en tur i "lavere strøk" med Aino og Atie.
Fra Muséhagen

Bomtur

Meningen var å ta en tur til Bananhuset som er en del av Muséhagen. Egentlig heter det Veksthuset, men det sier seg vel selv, hvorfor det blir kalt Bananhuset. Jeg er oppvokst like i nærheten, så her har jeg tilbragt mer enn en søndag. Her i parken kommer også våren tidlig, og det har blitt tradisjon å få med seg rhododendron-blomstringen, for det er her den starter først.
 I dag skulle vi macrofotografere litt av alle de flotte og sjeldne blomstene som finnes i Veksthuset. 
Da vi ikke hadde sjekket åpningstidene på forhånd, kom vi til låste dører.
Ulf på vei ned fra Bananhuset

Neste stopp Nordnesparken.

Nordnesparken som ligger i gangavstand fra Bergen sentrum, ble anlagt i 1888/89. Parken er et vktig rekreasjonsområde og har også sitt eget bad med et 25-meters oppvarmet saltvannsbasseng.
I parken står også en 10m høy og 2tonn tung totempæl. Denne fikk Bergen i gave til sitt 900-årsjubileum i 1970 fra vennskapsbyen Seattle.
Litt utenfor opptråkkete stier.

Totempælen med Akvariet i bakgrunnen....

...og Ulf og valpene i forgrunnen.

Hilsen fra Kiki og Ante " i høyden"

Hva skuer mitt øye?

Hei!

Nå er det så lenge siden det har kommet noen bilder fra meg.
Derfor tok jeg med telefonen på fjellet og brukte den som kamera...
Det var en aldeles nydelig tur..
Man kjenner at solen begynner å varme, og stien er såpass trakket opp at man kommer seg opp uten fare for liv og helse.
Ante er hele tiden foran meg, ved siden av meg og bak meg., og går slik distansen 4-5 ganger på en tur.
I dag ble han borte i skogen i noen minutter, og plutselig hørte jeg et eneste rungende "vovv"!
Hadde han funnet noe spennende mon tro?
På veien er det også en spennende hule som alltidmå utforskes. 
Håper dere koser dere med bildene!
Hilsen fra Ante og Kiki 

Tusen takk til dere begge. Alltid like koselig med hilsen og bilder. Snakkes på ringtrening tirsdag/onsdag.

27.febr. 2010. Ny istid?

Flott å se på, men farlig, farlig.

"Værfast"

Nå har jeg har gitt opp å få med meg hvilke værrekorder vi har slått, eller er i nærheten å slå. Jeg vet bare at dette er og har vært mye mer vinter ,enn jeg kan huske, og for tiden virker det også, som pm vinteren er endeløs. 
I motsetning til småfuglene våre og skogens dyr, lir vi ingen nød. Det er vel mest alt det  "upraktiske" denne vinteren medfører, som får oss til å syte og klage. 
Jeg håper bare at solen ikke går lei av å skinne, og at den vil fortsette å besøke oss flittig, når i går mot vår og sommer.  Her på Vestlandet er vi nemlig ikke bortskjemt med lange og stablie godværsprioder.
Så langt, men ikke lengre.

Kos og varme.

Hundene har det sutaløst. Bortsett fra like mange og lange turer i skogen og på fjellet, går livet sin vante gang. Hundegården er så stor, at de får rast av seg overskuddsenergi. Det benytter hundene seg også av, og de blir visst aldri lei heller.
Innimellom tar de seg en tur innom. Noen velger varmekablene på badet, andre finner seg en plass på hunderom eller kjøkken. Det er nå helst de hundene som ikke har sikret seg Ulf eller mitt fang. Der satser de på at "der det er hjerterom, er det husrom". Dermed blir vi sittende med hunder, som har plassert seg, fra skuldre og helt ned til skosålene. Det blir fort både varmt og upraktisk, men det er nok det siste hundene tenker på. For dem er dette koselig ogtoppen av lykke.
Et yndet sted å ta en liten høneblund.

26.febr. 2010 I disse OL-tider......

....har det blitt mye løping mellom PC og TV, men som regel har hjemmesiden "vunnet" Jeg er langt fra noen kløpper på data, så jeg er redd for å "miste" noe underveis. Dessuten tar ting (på data) tid for meg, for det er ikke mange av fingrene mine som er i bruk, når jeg skriver tekst på pc-en.
Aino klar til "kvalitets-tid med mam,aen sin.

Kveldensens egoistiske valg.

Selv om jeg alltid har klar en avis, til å skjerme foran øynene når det blir for spennende, har jeg lyst til å se skiskytter-stafetten.
Derfor lar jeg dagens bilder tale for seg, benker meg foran TV og krysser fingrene for skiskytter-guttene.
Aino og Cerinne har hele hundegården for seg selv. Det liker begge to godt.

Slutt på leken?

Mor, Cerinne, er fornøyd og avblåser mere lek.

Inn til kos og varme

Cerinne vil inn, mens Aino som vanlig, bare skal være ute litt til og etterpå enda litt til.

25.febr. 2010 med vinterstemning i Viken

En fin flokk, men hvor mange klarer seg gjennom en slik hard vinter, som vi har i år?

Veisaltet......

.....har vært og er fremdeles et stort problem for hundene. Derfor har jeg vanligvis gått over kirkegården på vei ned til Viken. Den veien har ikke vært saltet, men nå har den ikke vært brøytet på lenge. Både valpene og jeg hadde vært sjanseløse med det veivalget, valgte derfor hovedveien og prøvde heller mest mulig, å ungå de verst saltete partiene.
Full vinter, helt ned til sjøkanten.

Påskestemning ved sjøen, og....

....snøen ligger helt ned i fjæresteinene. Aino og Atie er like glade og lekne hver gang de kommer ned til sjøen, men det selvfølgelig ble det ikke samme tempo på leken i dag. Til det var det altfor mye dyp snø. 
Humøret  til Aino og Atie var som vanlig på topp, og alle steder måtte det snuses og undersøkes. Valpene var til og med en tur nedover glatte berg, før jeg fikk hanket de inn. Helt unødvendig å sjekke badetemperaturen på en slik dag. Hos oss er det bare Ares som kan finne på å ta et bad midtvinters.
Ikke rart at det butter imot.

Brøytekanter

Salhus er ikke førsteprioritert når det gjelder brøyting. Vanligvis pleier ikke det å være et stort problem, heller bare upraktisk. Denne vinteren er untaket, og Atie blir liten, der hun står foran brøytekanten.
Uvanlig snømengde i Salhus.

24.febr. 2010, Reserveløsning

Vakker og eksotisk.

Og så ble det kaos.

Med all den snøen vi allerede hadde, førte nattens snøfall til fullstendig snøkaos. Mesteparten av offentlig kommunikasjon som skulle gå, sto, og det som gikk, var sterkt forsinket. Har aldri opplevd slike snømengder her i Salhus. Men jeg måtte ut, og med bare 20min. forsinkelse, kom jeg meg avgårde, men brukte vanvittig lang tid. Returen lå i hodet under hele behandlingen.  Utrolig nok kom jeg meg hjem igjen etter "bare" 5 timer. Da hadde jeg stått hele veien hjem, men kom nå med bussen. Jeg sto på 3. holdeplass etter buss-stasjonen. Deler av køen ble stående igjen, og på de neste holdeplassene kjørte bussen bare forbi. 
Lurer på hvor ofte "de som bestemmer", reiser kollektivt. I morgen har jeg ingen avtaler og står med glede over både snøkaos og overfylte busser. 
En stilfull grein.