Selv om Girko er mer enn fornøyd med å være omgitt av så mange småtisper, synes han det er stor stas å ha far helt for seg selv og ta en tur utover holmene.

Enda så mange ganger jeg har lagt ut bilder fra turene våre utover holmene, har jeg ikke tenkt på å bruke den flotte videoen, som Knut Olsen har laget og lagt ut på You Tube. Kom på da jeg så han her forleden dag med dronen sin, så kanskje han har flere prosjekt på gang. 

Uansett årstid og båndtvang/ ikke båndtvang har jeg alltid hundene i bånd når jeg går utover holmene. På den ytterste holmen har de tatt opp igjen gårsdriften, så her går det villsauer året rundt. 

Første året etter oppstart hadde bonden også geiter, men det ga han fort opp.de tok seg rett som det var, noen realt utflukter, og vi var av de utvalgte som fikk besøk. Da hadde de også sauene med på tur, men når geitene gikk til butikken, valgte de å gå alene.

Da enken på gården bodde der alene var Ulf flere ganger ute med Are s for å jakte rev. Hun var ikke bekvem med verken elg eller rev rundt dørene, og da var det greit at Ares og Ulf kunne hjelpe til.

Turen med Girko var blott til lyst.......

Egentlig skulle det bli et enda våtere innlegg. Jeg var så tom for ideer, at jeg tidligere i dag bare laget til et bilde med en dachs plassert inni et akvarium og skrev fridag og pausefisk. Men så kom Ulf med ferske bilder, og da er det jo for galt å ikke bruke de.

Piri hadde ikke bodd lang tid her i huset, før hun forsto, at det betyr tur, når Ulf griper etter kameraet. Så nå er hun minst like ivrig som de andre dachsene, som til det motsatte er bevist, satser på at utvelgelsen til å bli med, går etter først -til- mølla-prinsippet. 

Hadde forstått det, hvis ut på tur hadde vært en sjelden begivenhet i heimen, men den tanken har visst aldri streifet de firbeinte. Piri og Frid, denne rundens vinnere var i hvert fall fornøy å være de først utvalgte,  og det var både neste og påfølgende puljene også, selv om bildebevisene på det mangler.

Får bøte på det i morgen, men det sier seg selv, at det er enklere å ta bilder av de små, som har et avgrenset område de kan løpe fritt på, selv nå underbåndtvangen, enn å både leie dachser i bånd og fotografere samtidig.

Så tusen takk til Ulf for alle dine bildebidrag!

Etter at morgenstell, frokost og morgenrunde, tar dachsene en rolig stund. Noen tar den utendørs, andre rundt om i huset og Eira på sin faste vaktpost for evt. "katt som nærmer seg , der den ikke burde være" Det forbudet er det også Eira, som har satt.

I slike rolige stunder er det praktisk å hente ut dachsene enkeltvis, enten det er pelsstell, treni g eller blott til lyst, å få være "enedachs" i skog og mark.

Her ser det ut til at Piri er knipset i et filosofisk øyeblikk.

Da går det friskere for seg når Eira og Frid setter i gang.

Det blir akkurat som med unger. Ekstra stas og moro med leker de ikke har sett på en stund.

Og ekstra stas for disse små. Når de i tillegg har tilskuere.

Det kunne nok Frid hatt seg frabedt her, for nå blir alle krukker flyttet "opp i høyden" Ett er at man blir lei av å koste opp jord og ødelagte planter. Men de fleste blomstene er jo giftig, og det er det verste. 

Snart skal disse ut i solen, og i dag er enhver hjelp til gartnerarbeid utelukket. Det har jeg sørget for.

Når Ulf, Girko og Piri både har spist og hatt sitt morgenrituale, er det også dachs for oss andre. Ikke slik at vi er så sein, det er bare det at de andre starter så veldig tidlig.

Morgenkos hører med, og spesielt nå når Aino er 7 uker drektig og forholder seg roligere, enn de andre, som trimmer både utendørs og innendørs på morgenkvisten.

Her sørger Aino og Atie for å holde stolen min varm, mens jeg får unna eget morgenstell.

De som sover i dachsehytten, kan følge med det meste som skjer på Gressholmen både til lands og på fjorden.

Selv om det er anlagt en stor parkeringsplass lengre oppe, foretrekker de fleste og ikke minst bobilturistene denne, som både har utsikt og korteste veien ut på holmene.

Alt dette har dachsehyttegjengen full oversikt over. 

Vi kan heller ikke klage på verken omgivelsene og utsikten vår.

Piri syntes det var kjekt å komme hjem igjen til Daisy og Frid etter en trivelig stund med Ulf

...i skogen...

.......og deretter en lekestund på parkeringsplassen. Sistnevnte var grunnen til at bare Piri og Ulf var der.

Jeg burde vel tatt turen bortom og hjulpet til, men Ulf satte kameraet på stativ, og ordnet filmingen selv.

Dermed kunne jeg fortsette med klesvasken etter 17.mai. Ble noen ekstra bunads-skjorter. Siden Ulf , ut på ettermiddagen, overtalte meg til å bytte over til en ungarsk folkedrakt

Daisy og Piri, de to ungarske dachsene måtte selvfølgelig være med på bildene.

Blusen har et nydelig broderi.

Skjørtet er plassert på en meget spesiell måte,..

Og så er vesten og forkleet både brodert og satt på en slags svarte paljetter.

Heldigvis går vaskingen av skjorten til denne stakken min fort unna. Jeg sydde først en hvit skjorte med fargede briderier. Etter noen år laget jeg denne silkeskjorten da broderte jeg hvite manskjetter og krage. Etter det har den hvite skjorten bare blitt hengende.

FAGERT ER LANDET

Ønsker alle en fin dag og feiring!

VI ERE EN NASJON VI MED, VI SMÅ EN ALEN LANGE 17.mai-hilsen fra Frid, Girko og Piri. Greetings on our National Day from Frid, Girko and Piri.

Dachsenenes tog er allerede unnagjort puljevis utover holmene.

Ingenting å utsette på verken vær eller natur På den utvalgte ruten.

Derfor la vi inn rikelig med stopp, både for å slå av en prat på vår vei ...

...og nyte omgivelsene. 

Vel i hus var det klart for fotballens store dag, med kamper i ett på fjernsynet. Så mye interesserte det dachsene.

Tviler på om den øker noe mer, når Brann skal i aksjon senere i ettermiddag. 

Uansett skal det bli godt å få med seg litt av 16.mai-stemningen i Bergen og vite at her på Gressholmen er vi ferdig med forbereldelsene til nasjonaldagen.

Nærmere forklaring på forsiden. Dette er en blogg fra 23.mai 2013

Plantene ble kjøpt allerede i går, men plantingen utsatte vi til i dag på grunn av bebudet kuling. Var jo ingen grunn til at plantene skulle få en slik tøff start.

Må jo pynte litt opp både på altan og hundegården til 17.mai, selv om det egentlig er litt tidlig , både med tanke på vær , vind og plutselig nattefrost.

Mens jeg plantet med god hjelp av velvillige dachser, var Piri på tur med Ulf. Derfor mangler det bilder av dachsene og meg i det grønne hjørne, men hva gjør det, når Ulf kompenserer det med bilder av Piri.

Hun hadde det storartet, far helt for seg selv og i fotsporene til elgoksen , som besøkte oss i går.

Piri var fullt konsentrert , da hun plutselig stoppet opp, løftet labben....

...og så spørrende på Ulf.

Og så var det bare en melding på mobilen til Ulf.

Men siden Piri hadde fått med seg det meste av både oppspark ,lukter og elgmøkk, var hun vel fornøyd og heller få med seg en tur i fjæren , enn å tilbringe mer tid i elgoksens rike.

Slik ble det full pakke for Piri, hvis vi ser bort fra plantingen. Hadde uansett ikke ønsket å bytte med gartnergjengen, mens de gjerne nok mer enn gjerne hadde byttet med Piri.

Girko var mer enn gjerne stand inn, da jeg måtte gjøre en vri på dagens planlagte blogg.

Egentlig skulle jeg være med Ulf og Frid, som skulle gå et treningspOret, som Ulf la i går.

Den planen ble raskt forkastet, da Ulf på første morgenrunden oppdaget elgoksen, som allerede var kommet til sporslutt.

Senere på formiddagen kom den også helt bort til huset vårt, men snudde raskt. Ares, Astra og Cerinne, som akkurat da var ute på altanen, ga tydelig lyd , at han var uønsket. Dermed fikk Ulf også ha sine kjære bærbusker i fred. Og så glad som han er i å plukke bær, var jo det bra.

Selv om solen skinte, fristet det ikke å dele turterreng med elgoksen, men dachsenevet alltid råd.

Utrolig, men sant. Jeg liker forberelsene til 17. mai. De er annerledes nå, enn da jeg var barn og spilte i skolemusikken. Da startet vi tidlig opp med å øve på nasjonalsangene og marsjene, men det gøyeste var da vi startet opp marsjtreningen, først på skoleplassen og senere i nærmiljøet.

17.mai-antrekket ga seg selv disse årene, uniform fra morgen til kveld. Men både den og klarinetten skulle skinne på dagen, og det gjaldt fra tidlig morgen hos nonnene og helt til siste spilleoppdrag, som var på Legdene, en bydel, som dengang ikke hadde sitt eget musikk-korps.

Spilte også i korps første året mitt som lærer, men da fikk alle som hadde bunad, lov å bruke den. Det passet meg utmerket

Fra da av tok det helt av med bunader og stakker, først til meg selv, så til barn og barnebarn. Selv dachsene slapp ikke unna. Alle Varri-kullene har blitt fotografert på stakk eller folkedrakt.

Og midt oppi dette gikk svigerdatter Madelaine rundt og ønsket seg en. Det visste ikke jeg, men heldigvis røpet hun seg, og da var jeg raskt ute med å la henne få velge en av mine. Den innviet Madelaine i konfirmasjonen til Sofie, men det blir første 17.mai at vår svenske svigerdatter også har bunad, akkurat slik hun ønsket.

For husets dachser blir vanlige runder på Gressholmen eneste form for tog.

17.mai-lekene er minst like høy i skogen,...

....og etter mye god mat til både dachsene og oss, frister nok godstolen og TV med innslag fra feiringen landet rundt. 

Etter å ha stått på vent etter blogger med Girko,.....

og opp og ned i mente med "ferske bilder" av Piri,.....

som for sikkerhets skyld kom dobbelt opp i dag, skulle Atie liksom få brilliere helt på egenhånd i dag.

Hun ligger et hakk foran søsteren Aino, når det gjelder antall kull. Derfor blir det hennes siste kull vi nå er på utkikk etter hanne til. Vi har flere i kikkerten , men ingen hast. Først skal det både bli Aino sin fødsel og valpetid med sine små.

Imens koser jeg meg og mimrer med bilder fra de tidligere kullene hennes. Øverst har vi de 4 C-ene: Varris Canto, Corrado, Cäissa og Celeste Luna. I midten ser vi trekløveret Varris Eira, Enya og Estelle Leah. Sist, men ikke minst: Varris Gárgán, Gaup, Girko og Geela. Så får vi tenke oss godt om og siden bestemme om det blir Atie, som blir mamma til Varris I-kull.

Mange fordeler for dachsene med å bo her på Gressholmen. Likevel må jeg innrømme at selv savner jeg den enkle tilgangen til sosialisering av valper, som jeg hadde i Bergen. Dere får være med meg på mimring fra.......

Det er alltid en stor lettelse når man ikke bare håper og tror, men også med selvsyn ser at tispen er drektig. Denne gang gjelder det Aino.

I morgen starter hun på syvende uke av drektigheten

Første uken av juni er ikke bare forlenget avmerket på kalenderen. 2/3 av drektigheten er unnagjort, og vi er på oppløpet til nye små Varrier.

Dette blir en fin sommer, som da du var valp, Aino.

I dag får jeg gjøre en vri og starte omigjen med bloggen. Så får heller det jeg skrev om Atie bli satt på vent. Ulf kom nemlig tilbake med så mange fine bilderfra formiddagsturen med de to minste.

Visst var det gøy å ha både far og fjæren helt for seg selv forleden dag. Men Frid la ingen demper på opplevelsene i dag, heller tvert om.

Å ha med turvenn, betyr ikke at både hun og Frid tar seg avstikkere på egenhånd,.....

Men når det kommer til snusing og sporing i skogen, har i hvert fall Piri noe å lære av Frid. Hun imponerte alle med en flott 1.premie, da hun stilte på prøve sist måned. Ulf har tatt frem blod til tining, så nå blir det både treningsspor for Frid og et helt nybegynnerspor for Piri.

Formiddagsrunden var blott til lyst og glede, i fjæren....

....i skogen....

....og i nabolaget, hvor det vanket både klapp og kos, men også altfor lange "skal- bar- prate-litt-samtaler" med naboer. Det røyker på tålmodigheten å måtte stå i ro så lenge,...

når skogen ligger der og innbyr til enda mere lek, moro og ikke minst spenne lukter.

Uansett hvor ofte dachsene får en tur ned i fjæren, så er det like spennende. Her er det veldig langgrunt og veldig stor forskjell mellom flo og fjære. Derfor blir det ekstra spennende ved fjære sjø. 

Dette var Piri sin første skikkelige oppdagelsesferd mellom tang, tare og alt det andre spennende som enten finnes der naturlig eller har rekt på land.

Dagens mest spennende "fangst" ble et fiskebein"

Helst hadde Piri nok båret det helt hjem, men etter noen avmanøvreringer ble beinet etterlatt til fordel for nye og spennende avstikkere.

Det er så mye spennende å se og lukte på her nede i sjøkanten. Og jeg tror det måtte være første gangen at hun også drakk av sjøvannet og kjente at det smakte salt.

Piri var både glad, fornøyd og så full av inntrykk, at hun tok seg en skikkelig dachseblund, både for å hvile litt og fordøye alt det nye hun hadde opplevd på turen.

Jevnt og trutt har det "tikket inn" koselige hilsener fra Karin og Nova. Da er jeg raskt ute med å åpne mailen og kose meg med siste nytt, både i tekst og bilder. Ikke sjelden blir det også en liten mimrestund. Da titter jeg på både bilder fra Nova sin tid her hos oss og gamle hilsener fra Nova. Slik også i dag. 

Hej

Vilken söt liten taxflicka ni har fått! Jag förstår inte hur ni hinner med alla taxarna men med fasta rutin fungerar det säkert. Här är allt bra. Nova vill inte ha så stor omväxling på promenader. Hon har sina fasta rutiner, dvs kontrollera av olika skogspartier i hopp om att hitta rådjur. När hon väl får syn på dem stannar hon upp och håller ett ben i luften och sedan vill hon förstås följa efter med matte i andra ändan av kopplet. 

. Lycka är annars att hitta en stor pinne att bära med sig. 

Det är så spännande att följa Aino. Tänk att det bara är en månad kvar tills det är dags. 

Koselig gjensyn med Nova 

På første byturen med Piri, møtte vi ikke en eneste hund, så da ble Harstad hundeklubb sin utstillingstrening et godt alternativ. 

Her var det både små og store hunder og lille Piri var både storøyd og interessert over å treffe på så mange artsfrender.

Hun hadde nok ikke forventet seg noen kraftige boff fra førstemann hun møtte. Piri så langt etter den tøffe, som raskt ble hanket inn og forflyttet av matmor.

Piri deltok ikke på selve treningen, men veldig god sosialisering bare å være til stede og bevege seg rundt mellom så mange to,- og firbeinte.

Likevel trakk vi oss disket tilbake da treningen på utstillingsbordet sto for tur.

Lille frøkna syntes nok at hun at det kunne hun og være med på, så hun stilte seg like godt opp selv. 

Alt i alt en fin opplevelse for Piri, men både lenge nok for en liten jente og tid for hjemtur.

I dag får Piri både bloggen og far helt for seg selv.

Verden er så stor så stor, men det går så bra når Piri er sammen med far på et kjent og trygt område.

Enda har har ikke Piri lært seg, at det betyr fotorunde, når Ulf henter fotoapparatet. Da er de andre dachsene for lengst på hugget ogklar lenge før Ulf har fått skiftet til riktig objektiv og selv klar.

Det var en slukøret gjeng som sto igjen, da de forsto at Det var bare Piri som skulle få bli med denne gangen.

Piri lærer nok dette med Ulf og fotoapparat like fort, som hun har tatt alt det andre denne uken hun har bodd hos oss og blitt et fullverdig medlem av dachseflokken vår.

Kommer tilbake i morgen med bilder fra Piris første møte med nye hundebekjentskaper for vår lille dachsefrøken.

Mange år har gått siden disse valpebilder ble tatt av Aino, men hennes gode og lune blikk er allerede på plass.

Som mor, så datter, for hvem faller ikke for Deicas blikk til Ulf.

Og her utveksles kjærlige blikk mellom Nova og lillehusse Erik.

Et godt og kjærlig blikk gjør alltid godt,...

..men i Tromsø ble det langt mer enn kjærlige blikk.

Ulf hadde kameraet klart da han var ute med de smådachsene,..

som var riktig så samarbeidsvillige , da far ville fotografere de to yngste.

Vel inne igjen ble det mere action, da Piri var snar til å stjele Girko sitt tyggebein.

Det gikk fredelig og fordragelighet for seg.

Egentlig var det hele bare gøy for både "tyven" Piri og "snikeren" Girko.