BLOGG

Lexie sin fotballinteresse var kortvarig og tilbake i tid, men beste alternativ til å innlede bloggen på fotball-Norge sin store festkveld. Lenge siden jeg sist var på Stadion 16.mai og enda lengre siden jeg var der første gang. Det og noen flere fotballminner har jeg skrevet om tidligere. Tar det med som dagens bonusstoff, men bare tilgjengelig på hjemmesiden .

Her ble det tjuvstart festkveld i går. Både visste at Lara og Anne Ingeborg hadde startet på blodsporkurs forrige tirsdag. Da var det teori, men fikk med blod. Lara fikk prøve seg da hun og Anne Ingeborg tilbragte noen dager på "hytten" i Snertingdal. Jeg fikk gode tilbakemeldinger og to fine bilder fra treningssporet.

Fikk ny tilbakemelding i går, men den og bildene kom fra Lene Husby, leder for Oslo Dachshundklubb som arrangerer dette kurset. 

Overrasket og takknemlig for hilsenen leste jeg : " Lara har vært på sporkurs og er et naturtalent"

Så uventet og desto hyggeligere med både melding og bilder, tusen, tusen takk. Spent og gleder meg til fortsettelsen.

Og det sluttet ikke med dette, for da Lara og Anne Ingeborg var vel hjemme , kom det enda flere bilder fra treningen.

Tusen takk til dere også! 

Og til dere andre, en riktig fin 16.mai!

DAGENS BONUSSTOFF 

Så kjekt det er å få bo sammen med bestevennen sin. Jerv og Lexie er intet unntak i så måte. 

De er til de grader samkjørte og tydelig like glad i "pelskontakt" som vi setter pris på hudkontakt.

Ofte må jeg se mer enn en gang, for å finne ut hvor "den ene begynner og den andre slutter."

Må ikke glemme Piri oppi det hele. Tenk hvilken gjensynsglede det skal bli når hun kommer hjem.

Mens Jerv og Lexie lå ute på vakt, benyttet jeg sjansen til å plante i tre nye krukker. Nå håper jeg plasseringen medfører at jeg kan sitte på terrassen uten å kveppe til når folk tar snarveien så tett innpå, at hadde det ikke vært for glassgjerdet, så kunne jeg tatt på de.

Nå føler både dachsene og jeg for en liten innepause. Lexie er som alltid rask på labben. Det er flere bestevenner her i huset.

Klager ikke, for jeg har alltid likt forberedelsene før 17. mai. Faktisk så savner jeg noen av de, som av naturlige grunner, har falt bort, i årenes løp.

Men det blir ikke gjort noe med å sitte her med de to firbeinte på fanget. Ut på terrassen med dere i i klærne med meg.

Til årets feiring er det meste i klart, ikke minst det viktigste, i hvert fall sett med yngste sønn sine øyne.

Han var den siste, jeg trodde kom til å ønske seg bunad. Men ting forandrer seg, og da Eivind giftet seg i sin Nordlandsbunad, var det gjort for HC. Var så heldig å finne en dame nordpå, som tok på seg oppdraget. Bonus at den ble ferdig til årets 17.mai, men like fullt 40 årsgave to år på forskudd. En løsning vi begge er vel fornøyd med. 

Noen laster skal man ha. To av mine er dachser og bunader og flere av begge deler. Bortsett fra stakken øverst, ( som ene svigerdatteren har overtatt). blir det skaptilværelse på både de fleste stakkene mine,...

Sunmørsbunaden og Nordisk festdrakt, som aldri kom så langt at den ble brukt av et valpekull.

mens beltestakken henger klar til bruk Det sølvet er så nytt, at det ikke trengs å pusses. 

Jeg har også en del gammelt bunadsølv. Denne minnenålen som ble laget til Grunnlovens 100 års jubileum, fikk jeg av min oldemor, da jeg bare var året. Ble tatt i bruk da jeg fikk min første bunad. Bar den med stolthet i mange år. Jeg ga den videre til Silje, da hun var konfirmant. Siden har hun brukt den på bunaden sin. 17.mai 2014 brukte Silje den for siste gang, for samme året, på høsten, var Sofie konfirmant og overtok tipptippoldemoren sin nål. At det skjedde i samme år, som Grunnloven fylte 200 år, syntes vi var ekstra stas.

Mens jeg har holdt på med mitt, har Jerv og Lexie slappet av ute på terrassen.

Men nå er jeg klar til tur, så får dere komme. 

Det blir ut og gå i mimretakt til Military Escort, nr 1 i marsjmappen og fast med i 17.mai reportoaret til Nygård Skoles Musikk korps.

Hva får du meg ikke til Lexie? Og ikke første gang heller. Det avsløres av forskjellige matskåler.

Ja, du vet virkelig å sjarmere meg i senk med blikket ditt og bedende øyne.

Og har jeg ikke allerede smeltet,....

...plusser hun bare på med kos og slikk, vel fornøyd med det hele. Jerv har så langt vært tilskuer til det hele, men nå vil han også ha sitt, der han hopper opp i sofaen og venter på at det er hans tur med ekstraservice.

For det første har du spist opp maten din Jerv, og for det andre så kommer det ikke på tale med servering liggende i sofaen.

Riktignok la de gamle romere seg til bords i hemningsløse etegilder, men her kommer det ikke på tale med flere dachsenykker. 

Problem med manglende matlyst og serveringsmåte var helt fraværende da de to oppdaget at det lå igjen en pannekake på tallerkenen ute på kjøkkenet. 

Flere kommentarer fra meg helt overflødig. Begrenser meg tilå ønske alle:GOD HELG!

Kanskje var det ikke hadde vært så dum idé likevel å montere en slegge på mobilen min. Forslaget kom fra Ulf for mange år siden, da han etter gjentatte forsøk, ikke klarte å få kontakt med meg. Ble aldri gjennomført og vet heller ikke om det hadde hjulpet slik at jeg hadde fått med meg hilsenen fra NovIsca . Nå ble det i ettertid, ingen unnskyldning , bare forklaring. Og tusen, tusen takk til hele NovIsca sin familie som i alle år og fortsatt sender jevnlige hilsener .

Hej Skickar en hälsning från oss alla. Barnbarnet Axel har sin egen tax som ska följa med överallt. 

Axel hjälper gärna till och kastar bollen till Isca. 

Nova är snäll och delar med sig av dynan till Axels tax. 

Hälsningar Karin mfl.

Det flagges for Frigjøringsdagen,

Men når først våren kommer her vestpå, må den nytes fullt ut. Ingen behøver å be dachsene finne seg en plass i solen og innta horisontalen. 

vet ikke om jeg skal skylde på at de er pliktoppfyllende eller nysgjerrige, men Lexie vil uansett ha med seg Jerv til den faste utkikksposten deres. 

Og Jerv stiller opp,.....

og kanskje er det han som foreslår liggende vakthold.

Tydeligvis er de så fornøyd med egen innsats , at de forventer lønn for strevet,...

så da ble det mine kjeks på de to, mens jeg måtte klare meg med kaffe uten "noko attåt"

So delighted when I got new pictures of Piri. I know of course she is spending a great time back in Hungary, even so, "seeing is believing" and getting pictures means a lot to me. 

Piri has visited Hungary several times , both with me and "on her own"  since she moved to Norway. But that was for dog shows and not for months as this time. 

We are happy for her, but miss her a lot and not at least Lexie.....

and Jerv, unable to understand why Piri is not here too. 

Iskald vind og godt med luen som jeg var lur å stikke i lommen på vei ut til morgenturen. Men i neste uke visst været , og passer ekstra, for nå står spennende og glade maidager i kø.

Det går slag i slag med festivaler for enhver sin smak, og da har jeg ikke nevnt 17.mai. 

Har feiret nasjonaldagen både i andre byer og i utlandet. Hele oppveksten var det Bergen og ut og marsjere og spille fra tidlig morgen på nasjonaldagen. 

Ikke samme forberedelser nå som da, og dagens antrekk med bukse i nasjonalfargene er bare tilfeldig.

Og Lexie bryr seg lite om det uansett, så lenge hun får innta sin faste morgenstilling.

Med så mange gode kort på hånden, går vi en fin tid i møte. 

Her i huset gleder vi oss, og er optimistisk om at værgudene også spiller på lag. 

Og nå var det ikke bare tid , men på overtid for napping av Girko. Ikke slik å forstå at det var det som var grunnen til å holde seg i bakgrunnen av Bacon, heller rene tilfeldigheten.

Klart vi må få se hvor fin du er blitt. Samtidig mistenker jeg at du har noe i sikte, siden du har stilt deg så fint opp ved bordet. 

Men det er nok altfor tidlig å gjøre seg reiseklar. Selv om du og Bacon allerede har besøkt flere land sammen, men blir også spennende å være turister på biltur i eget land. 

Vi her vestpå gleder oss stort til å få besøk og håper Vestlandet viser seg fra sin beste side og så vakker som våren kan være her I all sin fargeprakt.

Jukser litt for å få opp stemningen på terrassen mens vi venter på de lune dagene og maikveldene, som kan nytes utendørs.

Da kommer også putene på plass i sofa og stolene. Enn så lenge tar vi det enkelt med noen tepper. 

Og så er det jo lov å håpe på mange fine maidager om ikke så altfor lenge.

...akkurat slik som i fjor.For heldigvis husker vi best de fine dagene.

Nå er det offisielt. Da Jerv stilte på NKK Bergen helgen 7-8 april, oppnådde han det siste kravet ( og vel så det) for NUCH,....

....og i dag kom bekreftelsen på tittelen.

Det hele startet på Gressholmen forsommeren 2016.

Så snart som forholdene lå til rette for blodsportrening gikk vi i gang. Måtte vente til Jerv fylte 9mnd. for å stille på prøve. Takket være Roger Åsheim, som tok turen nordover, ble det prøve på både han , bror Jerki og enda noen flere som også hadde problem med å få lokale dommere til å stille opp.

Opp og ut på tur en grå 1.mai-morgen. Nyter synet av hvitveissom lyser opp i landskapet. Ble også overrasket over at knoppene på en av rhododenidroene på vår vei, er i ferd med å springe ut. 

Lexie er like nysgjerrig som alltid. Håper hun er like ivrig når hun skal til med blodsportreningen sammen med Maria.

Ikke alltid like enkelt når jeg prøver å få kontakt for fotografering. Har sin egen tanke om det meste, helt i tråd med egen overbevisning og spesielt på en dag som i dag.

Mange og ulike oppfordringer på en slik dag.

Jerv og Lexie har funnet sin parole, og med regnvær i sikte, er det like godt å være tro mot valget, i hvert fall inntil naturen krever sitt.

Egentlig var det Deica og Maria som burde fått hortensiane som jeg kjøpte og plantet i dag. Men de må nøye seg med et gammelt bilde av dagens aktør.

Deica er alltid like sulten og ivrig når det er blodspor i sikte, enten det er trening eller prøve.

Har for lengst mistet oversikten over hvor mange 1.premier og pallplasseringer de to har tatt på rad. Og alltid like strålende kritikk. I dag på bronseplass og prøvens beste dachs.

Gratulerer så mye til Maria og Deica, og vel blåst til hele familien. Og selv blir jeg helt bortskjemt med oppdatering underveis og bilder når frøkna er klar til å posere.

Piri, Jerv og Lexie hilser og gratulerer også så mye! Sistnevnte gleder seg stort til treningene hun skal ha med Maria for å bli like flink som Piri og Jerv. Når det gjelder Deica sitt nivå, bøyer vi alle oss "i hatten"

At jeg ikke hadde tenkt på det. Ikke rart at matlysten til Lexie var under pari så lenge hun mistenkte at Jerv sin mat er mye bedre enn sin egen. I dag løste hun det problemet selv. Jerv ble også med på Lexie sitt opplegg. De byttet rett og slett matskål, og du verden så godt det smakte.

Så lenge du kjenner forskjell, må du gjerne velge å vrake med både Jerv sin skål og det vi har av farger. Har aldri kjent forskjell på kaffesmaken uansett farge på kruset, men som sagt, tro kan flytte fjell.

Selv håper og tror jeg at sol og varme er snart tilbake, men likevel så godt å våkne opp til stadig flere vårtegn, selve det er vått og grått utenfor soveromsvinduet.

På turene våre "lyser" hvitveisen mot oss, og det er heller ikke lenge før skogen står helt grønn. 

Holdt selv litt igjen med å plante utenfor inngangspartiet mitt. Margrittene er ikke like hardføre som stemorblomstene jeg har plantet på terrassen. 

Og blir det kalde netter, er det jo bare å flytte korgene innendørs.

Der er det varmt og godt og snart også helgemodus. 

Ikke nødvendigvis i ro med beina høyt, men finne roen og kose seg.

Har ingen problemer med å forstå Lexie sin tause tale. 

På turene med Jerv og Lexie passer jeg nøye på at det bare snuses og ikke fortæres noe av det spiselige de kommer over på sin vei. Her er krav om smak og kvalitet på bunn-nivå, bare det er spiselig. 

Hjemme, derimot, har de helt andre smaks, - og kvalitetskrav. Vet utmerket at det finnes godsaker i hus og serveres ved feiringer og når Sigrun vil ha de små opp i vekt. Særlig Lexie vet å bli til de grader småspist når det nærmer seg en utstilling. For å bøte på det, diskes det opp med den ene gode retten etter den andre. Slikt må jo kunnes utnyttes uten at det er utstillinger i sikte.

Vel naivt/optimistisk å tro at Jerv og Lexie gikk på og spiste den vanlige maten, bare jeg  varierte på matskålene og serverte maten fra andre "service" Så lett lot de seg ikke lure, men gir ikke opp så lett. Uteservering neste. I

Uteserveringen slo tålig godt an i dag, men jeg mistenker Jerv og Lexie for å avtale flere mottrekk i håp om at tørrforet snart byttes ut med pannekaker, kylling og andre favoritter.

Selv har jeg snart bare gammel overtro igjen Å støtte meg på. Regner med at det blir minst en regnbyge i dag også, verre med regnbue, så der jukser jeg med en fra Gressholmen og håpe at den holder for både dachsenes og mine ønsker.